nyhende

Reduserte barnehageprisar blir redninga for familiar som lever nær grensa for kva inntekta toler. Foto: Gorm Kallestad / NTB/ NPK
Reduserte barnehageprisar blir redninga for familiar som lever nær grensa for kva inntekta toler.

Utgiftene til familiane auka med 14.000 kroner det siste året – framleis høg vekst i matprisane

Ein familie med to barn og bil fekk over 14.000 kroner meir i utgifter til dagleg forbruk det siste året, ifølgje nye tal frå forskingsinstituttet Sifo.

Publisert Sist oppdatert

Dei samla utgiftene til ein typisk kjernefamilie i Sifos referansebudsjett auka med rundt 1170 kroner i månaden – vel 14.000 kroner i året – frå februar i fjor til februar i år. Det svarer til 3,2 prosent, ifølgje tala som instituttet slepp tysdag formiddag.

– Auken dei siste tolv månadene var lågare enn i unntaksåret 2022, men ligg litt over gjennomsnittet dei førre åra, seier seniorrådgivar og siviløkonom Ann-Kristin Ansteensen i Forbruksforskningsinstituttet SIFO til NTB.

Tala baserer seg på det instituttet legg til grunn som eit akseptabelt forbruksnivå for ein familie med to barn – ein fem år gammal gut og ei elleve år gammal jente – og bensinbil. Referansebudsjettet inkluderer ikkje bustad- og buutgifter, ferie eller kostnader knytte til uteliv.

Dei oppdaterte Sifo-tala samsvarer med utrekningar instituttet gjorde for NTB i fjor haust. Dei viste at ikkje berre har prisveksten på mat og drikke vore svært høg dei siste tre åra – han har vore mykje høgare enn prisveksten på andre varer og tenester i same periode.

Matprisane dreg opp

  • Utgifter til mat og drikke auka med 5,4 prosent i tolvmånadersperioden. Auken kjem etter to år med høvesvis 6,3 og 12,3 prosents auke.

– Mat og drikke er den største utgiftsposten i referansebudsjettet. Denne posten har auka med heile 29,1 prosent på tre år, medan auken i dei samla utgiftene i referansebudsjettet var på 13,6 prosent same periode, poengterer Ansteensen.

Tala i referansebudsjettet reflekterer eit nivå som dei fleste nordmenn som er i arbeid – uansett eiga inntekt – skal kunne leve på utan å skilje seg for mykje ut. Sifo har ikkje teke for seg årsaker til pris- og utgiftsvekst eller teke inntektsaukar i same periode med i målingane sine.

– Vi kan nok konkludere med at matprisane no stabiliser seg på eit høgt nivå, seier Ansteensen.

Samanlikna med konsumprisindeksen til Statistisk sentralbyrå (SSB) er veksten hos Sifo i utgiftene til mat og drikke noko lågare det siste året. Det kjem mellom anna av at det spesielt er sjokolade og sukkerhaldige produkt som har auka mykje det siste året. Desse varene er det mindre av i handlekorga til dømefamilien.

62.510 kroner meir

  • Klede og sko har auka med heile 15 prosent, medan kategorien leik og mediebruk har auka med 6,2 prosent.

Sifo har samansetninga av utgifter i denne kategorien. Auken er i stor grad driven av at kostnadene for klede og sko til barn har auka i denne oppdateringa.

– Målet har vore å sikre at utvalet av klede og sko gir høve til å delta i sosiale, kulturelle og fysiske aktivitetar på ein måte som blir opplevd som normalt og inkluderande i det norske samfunnet, seier Sifo-forskar og prosjektleiar Andreea Alecu.

I tillegg er det i forbruksområdet leik og mediebruk inkludert nøkterne kostnader knytt til ei årleg bursdagsfeiring for barn i alderen tre til 17 år.

I 2025 anslår Sifo at dømefamilien bruker totalt 455.140 kroner i året på nødvendig forbruk omfatta av referansebudsjettet. Denne summen er 62.510 kroner høgare – tilsvarande 16 prosent – enn i 2021.

Billigare barnehage redninga

  • Prisen for å ha eit barn i barnehage i elleve av dei tolv månadene i år falle med 11.000 kroner – heile 33 prosent – frå 33.000 kroner i 2024.

Det kan vere redninga for familiar som lever nær grensa for kva inntektene kan tole. Utan den siste reduksjonen i maksimalprisen for ein barnehageplass, ville den årlege utgiftsauken vore på nesten det dobbelte – 25.000 kroner – dei siste tolv månadene.

– Sjølv om prisveksten har stabilisert seg det siste året og barnehagekostnadene har vorte monaleg reduserte, er prisnivået framleis høgt. Dette kan medføre at ulike typar hushald har utfordringar med å dekkje det nødvendige forbruket sitt, seier Alecu.

Sifos referansebudsjett for 2025 blir oppdatert tysdag formiddag. Det har vorte oppdatert årleg sidan 1987. Referansebudsjettet er eit godt utgangspunkt for å setje opp sitt eige budsjett, men må tilpassast situasjonen for den enkelte når det blir brukt på individnivå, melder Sifo.

(©NPK)

Dei samla utgiftene til ein typisk kjernefamilie i Sifos referansebudsjett auka med rundt 1170 kroner i månaden – vel 14.000 kroner i året – frå februar i fjor til februar i år. Det svarer til 3,2 prosent, ifølgje tala som instituttet slepp tysdag formiddag.

– Auken dei siste tolv månadene var lågare enn i unntaksåret 2022, men ligg litt over gjennomsnittet dei førre åra, seier seniorrådgivar og siviløkonom Ann-Kristin Ansteensen i Forbruksforskningsinstituttet SIFO til NTB.

Tala baserer seg på det instituttet legg til grunn som eit akseptabelt forbruksnivå for ein familie med to barn – ein fem år gammal gut og ei elleve år gammal jente – og bensinbil. Referansebudsjettet inkluderer ikkje bustad- og buutgifter, ferie eller kostnader knytte til uteliv.

Dei oppdaterte Sifo-tala samsvarer med utrekningar instituttet gjorde for NTB i fjor haust. Dei viste at ikkje berre har prisveksten på mat og drikke vore svært høg dei siste tre åra – han har vore mykje høgare enn prisveksten på andre varer og tenester i same periode.

Matprisane dreg opp

  • Utgifter til mat og drikke auka med 5,4 prosent i tolvmånadersperioden. Auken kjem etter to år med høvesvis 6,3 og 12,3 prosents auke.

– Mat og drikke er den største utgiftsposten i referansebudsjettet. Denne posten har auka med heile 29,1 prosent på tre år, medan auken i dei samla utgiftene i referansebudsjettet var på 13,6 prosent same periode, poengterer Ansteensen.

Tala i referansebudsjettet reflekterer eit nivå som dei fleste nordmenn som er i arbeid – uansett eiga inntekt – skal kunne leve på utan å skilje seg for mykje ut. Sifo har ikkje teke for seg årsaker til pris- og utgiftsvekst eller teke inntektsaukar i same periode med i målingane sine.

– Vi kan nok konkludere med at matprisane no stabiliser seg på eit høgt nivå, seier Ansteensen.

Samanlikna med konsumprisindeksen til Statistisk sentralbyrå (SSB) er veksten hos Sifo i utgiftene til mat og drikke noko lågare det siste året. Det kjem mellom anna av at det spesielt er sjokolade og sukkerhaldige produkt som har auka mykje det siste året. Desse varene er det mindre av i handlekorga til dømefamilien.

62.510 kroner meir

  • Klede og sko har auka med heile 15 prosent, medan kategorien leik og mediebruk har auka med 6,2 prosent.

Sifo har samansetninga av utgifter i denne kategorien. Auken er i stor grad driven av at kostnadene for klede og sko til barn har auka i denne oppdateringa.

– Målet har vore å sikre at utvalet av klede og sko gir høve til å delta i sosiale, kulturelle og fysiske aktivitetar på ein måte som blir opplevd som normalt og inkluderande i det norske samfunnet, seier Sifo-forskar og prosjektleiar Andreea Alecu.

I tillegg er det i forbruksområdet leik og mediebruk inkludert nøkterne kostnader knytt til ei årleg bursdagsfeiring for barn i alderen tre til 17 år.

I 2025 anslår Sifo at dømefamilien bruker totalt 455.140 kroner i året på nødvendig forbruk omfatta av referansebudsjettet. Denne summen er 62.510 kroner høgare – tilsvarande 16 prosent – enn i 2021.

Billigare barnehage redninga

  • Prisen for å ha eit barn i barnehage i elleve av dei tolv månadene i år falle med 11.000 kroner – heile 33 prosent – frå 33.000 kroner i 2024.

Det kan vere redninga for familiar som lever nær grensa for kva inntektene kan tole. Utan den siste reduksjonen i maksimalprisen for ein barnehageplass, ville den årlege utgiftsauken vore på nesten det dobbelte – 25.000 kroner – dei siste tolv månadene.

– Sjølv om prisveksten har stabilisert seg det siste året og barnehagekostnadene har vorte monaleg reduserte, er prisnivået framleis høgt. Dette kan medføre at ulike typar hushald har utfordringar med å dekkje det nødvendige forbruket sitt, seier Alecu.

Sifos referansebudsjett for 2025 blir oppdatert tysdag formiddag. Det har vorte oppdatert årleg sidan 1987. Referansebudsjettet er eit godt utgangspunkt for å setje opp sitt eige budsjett, men må tilpassast situasjonen for den enkelte når det blir brukt på individnivå, melder Sifo.

(©NPK)

Matprisane er endå ein gong ein viktig drivar bak auken i dei samla utgiftene til kjernefamilie, ifølgje rådgivar Ann-Kristin Ansteensen i Forbruksforskningsinstituttet SIFO.
Powered by Labrador CMS