Tiendeklassingene tok et tak for naturen

Da Vestavind var innom, var det 10C sin tur.

– Vi startet ved Vågakaien, dro ut med båt og gikk langs fjorden for å plukke søppel, fortalte Brage Selsås.

Elevene brukte flere timer på å rydde, og fant både ventede og uventede ting i terrenget.

– Plastposer, noen tråder, masse snusbokser og røykstumper, beskrev Selima Bazjajeva som de vanligste funnene.

– Vi fant et skjelett av et sauehode oppe i en skog der noen hadde brent et bål, fortalte Victoria Lier Treider.

– Og så fant vi glass og rester av noe som så ut som et lite hus, sa Oda Skarpenes.

Selv om de plukket mange forskjellige typer søppel, syntes elevene ikke det var så mye som de hadde forventet.

– Jeg synes ikke det var så mye boss, hvert fall ikke der vi gikk, sa Selima.

Alle fire var enige om at det var fint å kunne bidra og få et lite avbrekk fra skolehverdagen.

Vil rydde hele fjorden

Njord Dykkerklubb har i mange år arrangert ryddeaksjoner både under vann og langs land. Denne gangen var det Ålfjorden som sto for tur.

– Ålfjorden er lang, og det har vært lite ryddet her. Derfor bestemte vi oss for å begynne nå, og så tar vi litt etter litt videre utover fjorden, forklarte styreleder Lars Einar Hollund.

Han fortalte at de fant mange ulike typer avfall.

– Vi finner alt mulig: ødelagt eller forlatt fiskeredskap, bildekk, plast og isoporkasser som har blåst av båter. Noe skjønner vi hvorfor ligger der, andre ting er mer uforståelig.

Dette var første del av et prosjekt som kan strekke seg over flere år.

– Hvis alt går etter planen, håper vi å fortsette neste år og ta et nytt område. Etter noen år håper vi å ha ryddet hele Ålfjorden på begge sider, sa Hollund.

Gamle vaner setter spor

Styremedlem i dykkerklubben, Rune Teikari, mener mye av avfallet som blir funnet i forbindelse med ryddeaksjoner under vann stammer fra en tid da folk ikke tenkte like mye over konsekvensene.

– For 50 år siden ble havet brukt som dumpingplass. Det var bare sånn det var. Heldigvis er folk mer bevisste nå, men mye gammelt ligger fortsatt igjen.

Hollund fortalte at de fremdeles finner spor etter denne tiden.

– Vi finner motorer, metall og bildekk fra gamle kaier. Mange av dekkene er festet med kjetting som ruster, og da havner de på havbunnen.

– De fleste dekkene er laget av syntetisk gummi. Det brytes ikke ned, men slites opp og blir til mikroplast som går inn i næringskjeden.

– Siden 2012 har vi tatt opp rundt 500 tonn avfall rundt om på Haugalandet, forteller Hollund.

Avhengige av støtte

Ryddearbeidet er frivillig, men ikke gratis.

– Alt vi gjør er dugnadsbasert, men konteinere og transport koster penger. Derfor er vi avhengige av tilskudd for å kunne fortsette, sa Hollund.

Han skrøt av innsatsen til ungdommene.

– De var utrolig flinke. Noen fant større ting og ble stående og jobbe med det. Det viser gode holdninger og engasjement.

Under årets aksjon ble det samlet inn om lag 15 kubikkmeter søppel, og over 90 deltakere var med i løpet av de tre ryddedagene.

Hollund og Teikari håper samarbeidet med Sveio skule fortsetter, og at ryddeaksjonen kan bli en årlig tradisjon som inspirerer flere til å ta vare på naturen.