Pride splittet kommunestyret

Fra talerstolen understreket Tatsiana Kozel (Ap) at interpellasjonen og forslaget var hennes eget initiativ, og ikke støttet eller fremmet av Sveio Arbeiderparti. Hun beskrev Pride som en ideologisk markering og argumenterte for at kommunen bør være nøytral og tjene alle innbyggerne likt.

Kozel pekte på at deltakelsen kunne oppleves som partisk for innbyggere som ikke deler de verdiene Pride står for, blant annet personer med sterk religiøs tro eller kulturelle motforestillinger. Hun var også kritisk til at saken bare hadde vært tatt opp som en orientering i formannskapet, uten en bred dialog eller avstemning i kommunestyret.

– Uten dette svekker det tilliten til at kommunestyret virkelig representerer folk flest, sa Kozel.

Hun viste videre til bruken av kommunale midler. Selv om kostnadene knyttet til Pride-markeringen er små, mente hun at alle utgifter som stammer fra skattebetalerne må kunne forsvares overfor hele befolkningen.

Støtte fra FrP og KrF

Kozel fikk støtte fra talerstolen både fra representant Vibeke Enerstvedt og Leif Tore Haukås fra Frp. Begge enige om at dette var en prinsipiell sak som burde vært løftet til politisk behandling i kommunestyret. Også Jarle Jacobsen (KrF) ga sin støtte til Kozels innlegg og forslag.

Kritikk fra MDG

Vararepresentant Ole-Ørjan Hov (MDG) oppfattet interpellasjonen som å ha en undertone av intoleranse. Han sa seg overrasket over at den fikk støtte, og stilte spørsmål ved om kommunestyret skal detaljstyre hvilke arrangementer ordføreren takker ja til.

– Jeg føler at det er kun fordi dette er Pride at dette spørsmålet kommer opp. Ordføreren representerer Sveio i en lang rekke sammenhenger uten at det tas opp i kommunestyret, sa Hov.

Ordførerens svar

Ordfører André Mundal Haukås (H) viste til at rådmannen hadde sjekket praksis i flere kommuner, og at slike spørsmål normalt ikke behandles i kommunestyret, men avgjøres av ordføreren, eventuelt i samråd med formannskapet.

Han påpekte at det fortsatt finnes uenighet om innholdet i markeringen av Pride, men samtidig bred enighet i samfunnet og blant de fleste partiene om at markeringen først og fremst handler om mangfold og verdier.

– Det siste året har debatten i stor grad dreid seg om Pride i skolen, ikke om hvorvidt kommunen som samfunn skal markere Pride, sa Haukås.

– Jeg meldte Sveio på i Haugesunds Pride for å vise fram kommunen som raus og inkluderende, og ser dette som en videreføring av formannskapets vedtak fra 2020, la han til.

Ordføreren opplyste at deltakelsen ikke har hatt vesentlige kostnader, utover et banner til 3.200 kroner i 2023. Han mente det er naturlig for Sveio å delta i felles regionale markeringer på linje med 8. mars, 8. mai, idretts- og kulturarrangementer.

– Jeg kan ikke se at dette krever ytterligere behandling i kommunestyret, sa Haukås i sitt svar på interpellasjonen.

Forslag og avstemning

Kozel fremmet to forslag:

• At rådmannen skal gjennomgå praksis for kommunal støtte og ressursbruk for denne typen privat engasjement – inkludert forslag til felles praksis og retningslinjer for håndtering av denne typen private initiativ.
• Spørsmål om deltakelse av Sveio kommune i Pride-markeringer eller andre tilsvarende ideologiske arrangement skal avgjøres i kommunestyret med en avstemming.

Hun trakk senere punkt 2, og dermed var det bare punkt 1 som ble stemt over.

Avstemningen endte med 13 mot 12 stemmer. Mindretallet som stemte for forslaget besto av representanter fra FrP, KrF, Sp, H, Kozel selv og én uavhengig representant.