– Plutselig var jeg her – midt i leio

– Han sa: «Kom og se Norge.» Jeg svarte bare: «Beklager, men Norge står ikke på lista mi.»

Vy Baldwin ler når hun forteller om den første invitasjonen. Som for mange amerikanere må feriene planlegges nøye, antall fridager er ofte knapt, sett med norske øyne.

– I USA får man ikke mye ferie. Er vi heldige, har vi to uker, sier Baldwin. Den gangen var det dessuten helt andre land og kontinenter som fristet mest.

Likevel ble det Norge. Men historien starter i studietiden utenfor byen Seattle i delstaten Washington, på Pacific Lutheran University, som faktisk ble stiftet av en nordmann, påpeker Baldwin.

Møttes som studenter

Det var på universitetet hun ble kjent med sveibuen Arne Vidar Bjelland, som senere skulle bli hennes mann. 

– Vi studerte veldig ulike ting. Han tok en mastergrad i business og teknologiledelse, mens jeg tok studier i kommunikasjon og markedsføring.

Likevel endte de to opp i samme vennekrets og ble etter hvert gode venner. De to holdt kontakten i flere år etter endte studier, stort sett via sosiale medier, mens livet dro dem videre i hver sin retning: Han hjem til Norge, hun videre inn i næringslivet i USA.

– Jeg jobbet i «Corporate America» for å komme meg oppover i systemet, i ulike bransjer og bedrifter, sier hun.

Så kom et nytt møte

Da Baldwin i 2016 bestemte seg for å reise på ferie i Europa sto fortsatt invitasjonen om å komme til Norge ved lag.

– Han hadde jo sagt: «Kom og se Norge», og jeg tenkte at jeg kunne legge inn et stopp der før jeg dro videre rundt i Europa, forteller hun.

Det skulle bare være et gjensyn mellom to tidligere studiekamerater. I stedet tok møtet en uventet vending.

– Vi hadde alltid bare vært venner, og var opptatt med hvert vårt liv, i ulike land og med karrierer. Plutselig så vi på hverandre og sa: «Dette er veldig fint. Vi burde utforske dette», forteller Baldwin.

Etter at Baldwin reiste videre, fortsatte kontakten å ta seg opp. Ikke lenge etter var det blitt et langdistanseforhold.

Så var det bare å velge side

Et par år senere var det slutt på avstanden på over 7.200 kilometer. I utgangspunktet var det USA som var planen, men etter hvert snudde de på det.

– Hvorfor ikke bo utenlands noen år? Jeg har alltid likt å reise, og timingen føltes riktig, sier hun.

Dermed endte paret opp i Haugesund.

– Med litt flaks og mye jobb

Vel fremme i Haugesund var det på tide å finne seg en jobb. Det, forteller amerikaneren, kan være vanskelig når du kommer uten nettverk.

– Da jeg flyttet hit, sto jeg uten nettverk. Det er vanskelig å få jobb uten å kjenne folk, og i min bransje blir mange stillinger heller aldri lyst ut, sier hun.

Hun opplevde at hun trengte mer enn CV og erfaring for å komme inn i varmen.

– Du har ingen som kan gå god for deg. Da tenkte jeg: Jeg vil bidra, og jeg har mye å tilby med erfaringen min fra USA. Så hvorfor ikke starte for meg selv? sier hun.

I 2018 startet hun derfor sitt eget markedsførings- og strategiselskap i Haugesund, med det klingende navnet Vy Strategy.

– Det beste var at jeg kunne bruke kunnskapen min med en gang. Og med litt flaks og mye jobb, gikk det rundt, sier hun.

– I USA er det vanlig å satse. Og når du starter på nytt på et helt nytt sted, tror jeg mye handler om å være løsningsorientert, sier Baldwin.

Fra å være et enkeltpersonforetak har det etter hvert blitt en arbeidsplass.

– Jeg har fem fantastiske ansatte nå. Vi har bygget et fargerikt og kreativt varemerke. Jeg fikk nylig en telefon fra en som spurte om vi ansatte, bare fordi det så så trivelig ut, sier hun.

Med jobb og hverdag på plass i Haugesund, kom neste store steg.

Drømmehuset på Fjellstad

I 2019 dukket «drømmehuset» opp, og da slo Baldwin og Bjelland til i Bjellands hjembygd Sveio – nærmere bestemt på Fjellstad.

– Det var ikke sånn at vi hadde bestemt oss for Sveio, men da huset dukket opp, passet det perfekt. Det krysset av på alle boksene våre, sier hun.

På spørsmål om hva som gjorde huset så spesielt, svarer hun.

– Jeg elsker utsikten vår ut mot Vigdarvatnet, og fjellene i horisonten som skifter farger med årstidene, noen ganger nesten fra dag til dag, svarer hun.

For Baldwin har Sveio blitt et sted hun finner roen, i en hektisk hverdag som bedriftseier.

– Det er så stille og fredelig, og så har vi veldig fine naboer. Når du finner et nabolag du trives i, føles det mer som hjemme, forteller hun.

Samtidig er forskjellen fra Seattle og Sveio tydelig, både på godt og litt vondt.

– I en så liten bygd er det vanskelig å gå på butikken uten å møte noen du kjenner. Du kan ikke bare tusle inn i pysj, sier hun og ler.

– Hei, jeg er Vy

Etter noen år i Norge føler Baldwin at hun har knekt flere av de små kodene som ikke står i noen bok, men som betyr mye i hverdagen.

– Mannen min fortalte meg at alle er veldig hyggelige, og at alle kan engelsk. Det stemmer. Men han nevnte aldri at nordmenn kan være litt tilbakeholdne før du blir kjent med dem, sier hun, og beskriver det som en liten kulturkollisjon.

Men med en amerikansk utadvendthet med i bagasjen, falt også disse brikkene på plass. 

– Jeg er ganske utadvendt, så jeg måtte bare komme meg ut, si hei og være synlig. Jeg følte at jeg fant mine folk. Den energien jeg sendte ut, var også det jeg fikk tilbake, sier Baldwin, som nå har å bygget seg et godt nettverk av venner og kjente.

Ferie er ferie

Samtidig er det noe ved Norge hun setter ekstra pris på.

– Jeg elsker at nordmenn tar ferie på alvor. I USA er det ofte «jeg er på ferie, men jeg svarer på e-post». Når nordmenn har ferie, er de helt borte. Det var litt å venne seg til, men jeg liker det veldig godt.

Nå lever hun et liv som sveibu, selv om hun den gangen ikke hadde Norge på lista en gang.

– Nei, det hadde jeg aldri trodd. Men plutselig var jeg her, midt i leio, sier hun.

Likevel er hun ikke i tvil om at det har vært riktig å følge magefølelsen.

– Noen ganger må du bare prøve, avslutter hun.