nyhende

Oksana Shutilova under intervjuet hos Vestavind. Hun forteller om erfaringene fra inkluderingsprosjektet – og om hvordan livet har vært etter at prosjektet ble avsluttet.

Oksana kjemper fortsatt for fast fotfeste

Ett år etter integreringsprosjektet i Sveio holder Oksana  Shutilova frem kampen for norsk legelisens, stabil jobb og en trygg hverdag for seg og datteren.

Publisert

For ett år siden fortalte Vestavind historien om ukrainske Oksana Shutilova – en infeksjonslege med ni års erfaring –  som på grunn av krigen ble tvunget til å starte livet på nytt i Norge. 

Gjennom et integreringsprosjekt mellom Nav og Sveio kommune kom hun inn på det norske arbeidsmarkedet som pleiemedhjelper på Sveio omsorgssenter. Samtidig begynte hun arbeidet med å nå hovedmålet: å få norsk autorisasjon som lege.

Et viktig holdepunkt

For Shutilova ble inkluderingsprosjektet et viktig holdepunkt mot det store målet. Hun deltok i prosjektet gjennom ett år, fra oktober 2024 til oktober 2025. Det ga henne arbeidserfaring fra det norske helsevesenet, språktrening i hverdagen og en mer stabil økonomi.

– Dette var veldig viktig for meg, både når det gjelder språk og erfaring. Jeg jobbet hver dag, snakket med folk og lærte hele tiden, forteller Shutilova.

Inntekten fra prosjektet gjorde det også mulig for henne å betale for obligatoriske kurs som inngår i autorisasjonsløpet Shutilova måtte gjennomføre.

Midlertidig lisens og den lange veien til autorisasjon

Senere ble utdanningen hennes godkjent, og Oksana fikk en midlertidig lisens som lege, gyldig frem til 2028. Dette har gitt henne mulighet til å jobbe i helsesektoren, men under veiledning og med visse begrensninger.

For å få full autorisasjon må hun oppfylle tre hovedkrav: bestå en språktest på B2-nivå, gjennomføre spesialiserte kurs i norsk helselovgivning og farmakologi, samt bestå en faglig eksamen.

Oksana Shutilova på veien til Sveio omsorgssenter, der hun har fått verdifull erfaring på veien tilbake til legeyrket.

To av disse kravene har hun allerede oppfylt. Ifølge henne kostet kursene rundt 26 000 kroner, i tillegg til utgifter til opphold og reise til Oslo.

— Uten dette prosjektet ville det vært mye vanskeligere for meg å komme meg gjennom de ulike kravene, sier hun. 

Jobb uten stabilitet

Etter at prosjektet ble avsluttet, ble arbeidssituasjonen hennes mindre stabil. I dag jobber hun som ringevikar, uten faste vakter og med større økonomisk usikkerhet.

Samtidig forsøker hun å få praksis ved et sykehus. Hun mener slik erfaring er viktig for å kunne bestå den avsluttende eksamenen.

— Eksamenen består ikke bare av teori, men også av en praktisk del med utstyr som brukes i Norge, forklarer Shutilova.

Eksamen er planlagt til høsten 2026.

Lever med usikkerheten

Til tross for fremgangen beskriver Shutilova dette året som et av de mest krevende i livet hennes. Den største utfordringen har ikke vært språket eller nye regler, men å gå fra å være erfaren lege til å måtte bygge opp yrkeslivet på nytt.

— Det er psykisk krevende, men samtidig forstår jeg at denne erfaringen vil gjøre meg sterkere og til en bedre lege, sier hun.

I disse hendene ligger mange års erfaring – og et sterkt ønske om å hjelpe flere.

En ekstra belastning er usikkerheten rundt fremtiden. Shutilova snakker åpent om en konstant følelse av midlertidighet.

— Jeg lever mellom to virkeligheter, jeg bygger et liv her, men vet at alt dette kan være midlertidig. Det er en stor mental belastning, innrømmer hun.

Likevel forsøker hun å fokusere på det hun kan kontrollere: arbeid, utdanning og faglig utvikling.

Et ansvar utover seg selv

Datteren hennes spiller en viktig rolle i livet hennes. Hun har allerede tilpasset seg skolen i Norge, og dette gjør det vanskelig for Shutilova å flytte på seg i jakten på bedre muligheter.

Å flytte til en by vil innebære et nytt miljø, en ny skole og en ekstra belastning for datteren.

Ett steg om gangen

I dag er Oksanas hovedmål å fullføre prosessen og vende tilbake til legeyrket på fullverdige vilkår. Hun fortsetter å jobbe, forberede seg til eksamen og lete etter muligheter for praksis.

— Jeg prøver å bevege meg fremover, steg for steg, sier hun.

Shutilovas historie handler ikke om rask suksess, men om hvordan integreringsmuligheter, støtte og egen utholdenhet gradvis kan gjøre det mulig å finne veien tilbake til yrket sitt – og skape en stabil hverdag for seg selv og datteren.

Powered by Labrador CMS