Pensjonane blir auka – men minstepensjonistane er stadig langt under fattigdomsgrensa

Det vart klart då trygdeoppgjeret kom i hamn torsdag.

Ifølgje Arbeids- og inkluderingsdepartementet gir årets oppgjer ein årsvekst i pensjonen på 3,4 prosent.

Dette inneber at pensjonane ikkje berre følgjer prisveksten, men også gir eit reelt løft i kjøpekrafta, heiter det.

Gjennomsnittleg pensjonsnivå for ein alderspensjonist i folketrygda aukar med rundt 10.000 kroner i året.

– Dyrare mjølk og brød

– Dette betyr at norske pensjonistar får reallønnsvekst i år. Det er bra, for også for dei eldste innbyggjarane våre har mjølk og brød vorte dyrare. Og for mange pensjonistar vil det komme godt med at pensjonane aukar. Det skal vere trygt å bli eldre i Noreg, og eg er glad for at vi saman med organisasjonane til pensjonistane har vorte samde om dette oppgjeret, seier Brenna til NTB.

Pensjonistforbundet-leiar Jan Davidsen kommenterte oppgjeret saman med Brenna. Han er fornøgd med sjølve oppgjeret.

– Vi ser det opp mot bakgrunnen. Og den er at ti år med denne reguleringa har gitt nedgang i kjøpekrafta med 0,3 prosent kvart år, seier Davidsen.

– Det er eit steg på vegen. Men veldig ofte blir det ete opp igjen av den prisstiginga som skjer i perioden, legg han til.

Stadig under fattigdomsgrensa

Pensjonistforbundet påpeikar at dei einslege minstepensjonistane trass i auken ligg rundt 40.000 kroner under EUs fattigdomsgrense.

– Ingen bør leve av ein alderspensjon frå folketrygda som er lågare enn fattigdomsgrensa, seier Davidsen

– Situasjonen for mange alderspensjonistar og uføre er at pengane knapt strekk til, i ein kvardag med auka kostnader, seier han vidare.

Oppgjeret er ifølgje regjeringa i tråd med prinsippet om at pensjonane skal regulerast i samsvar med gjennomsnittet av lønns- og prisvekst, noko som skal gi føreseielegheit og rettferd, samtidig som det bidreg til økonomisk balanse i pensjonssystemet.

Påverkar mange ytingar

Det nye grunnbeløpet i folketrygda er 130.160 kroner, noko som svarer til ein auke på 4,94 prosent.

Mange ytingar frå folketrygda blir berekna av grunnbeløpet (GRAM). Når grunnbeløpet blir heva, aukar derfor ytingane tilsvarande. Dette gjeld mellom anna arbeidsavklaringspengar, uføretrygd, omstillingsstønad og barnepensjon.

Endringa i grunnbeløpet gjeld frå 1. mai kvart år.

Mange pensjons- og trygdeordningar utanfor folketrygda nyttar også grunnbeløpet når dei bereknar ytingane sine.

Auken i pensjonane kjem i tillegg til auken for minstepensjonar på 6000 kroner som Stortinget har vedteke i statsbudsjettet for 2025.

Raudt og SV: Ikkje nok

Ingen lever av prosent, seier Mimir Kristjansson i Raudt.

– Trygdeoppgjeret kan høyrast fint ut, men auken er ikkje nok til å dekkje gapet mellom dei lågaste pensjonane og trygdene og eit minimum av kva ein kan leve for, seier han.

Freddy André Øvstegård i SV stemmer i:

– Her er det framleis ein jobb igjen å gjere, for folk har skrapa i botnen av pengepungen for lenge no og er nøydde til å få betre råd, seier han.

– Regjeringa legg framleis opp til for låge beløp til å leve av, både for minstepensjonistar og uføretrygda. Her må det på plass eit ekstra kronebeløp for å tette gapet opp mot fattigdomsgrensa, seier han vidare.

Ingen forhandlingsrett

Pensjonistforbundet har sidan 2011 stått utan forhandlingsrett i trygdeoppgjeret, noko dei ønskjer å få gjort om. Dei leverer likevel krav og har såkalla drøftingsrett.

Det primære målet til forbundet er at «reguleringa av løpande pensjon og uføretrygd skal vere gjenstand for reelle forhandlingar med ei ramme lik lønnsveksten», opplyser forbundet.

Oppgjeret går no vidare til Stortinget og blir behandla i sommar.

– No skal vi jobbe målretta mot aktuelle stortingspolitikarar for å få til ein meir sosial profil på årets trygdeoppgjer, seier Davidsen.

(©NPK)