Det var med stor sorg jeg leste dødsannonsen. Jeg visste at han var alvorlig syk. Får dessverre ikke anledning til å delta i begravelsen til min kjære kollega på Sveio skule. Han jobbet der til han gikk av med pensjon, og var også med på oppstarten av den 9-årige skolen.
Sigve var en stødig og sindig person som ikke tok stor plass i forsamlinger, men da han tok ordet var det alltid noe å lære for oss. Hans framtoning var forbilde for oss andre. Jeg hadde gleden av å samarbeide med Sigve i mange år, og da var jeg svært heldig, spesielt som norsk-lærer.
Han hadde lang og solid erfaring, som jeg fikk stor nytte av. Utallige norskstiler gikk begge veier, kun ordfeil rettet, men uten påsatt karakterforslag og kommentar. Vi ble etter hvert så finstemte at vi kunne ha skille på om plussen/minusen på tallkarakteren skulle være med eller uten parentes! Vi smilte godt av det mange ganger, men det var nå slik det var, og det er et dyrebart minne.
Sigve var også musikkinteressert som meg, og har også undervist i musikkfaget. Han likte best rytmisk country av typen Johnny Cash og Merle Haggard, gjerne også med et snev av rockabilly som Carl Perkins.
I pensjonist-tilværelsen hadde vi også kontakt angående musikk. Sigve er den eneste personen som har fått låne en av mine elektriske gitarer (+amp). Fant den estetisk vakreste jeg hadde, det måtte selvfølgelig bli en FenderTelecaster, i fargen SeaFoam, samme farge brukt på utallige amerikanske biler fra 50-tallet.
Angrer nå på at jeg ikke tok bilde av Sigve med gitaren. Viste han den lyden jeg trodde han ville like, resten fikset han selv. Han hadde peiling på gitarspill, klangen på Fjellstad var upåklagelig!
Mine tanker går til alle hans pårørende. Fred over minnet hans. Hedersmann. Aldri glemt.
Asbjørn Gjerde
