Lav ledighet i Sveio – men én av fem fikk Nav-støtte i 2024

Ifølge Nav var 1,1 prosent av arbeidsstyrken i Sveio registrert som helt ledige i første kvartal i år. Det er et lavt tall, både nasjonalt og regionalt.

– Det henger sammen med høy aktivitet i næringslivet, sier Håvard Lægreid, leder for Nav Sunnhordland.

Han forklarer at Sunnhordland tradisjonelt har hatt lavere ledighet enn landet ellers i perioder med høy sysselsetting.

– Regionen vår er tett koblet til konjunkturene. Når arbeidsmarkedet går godt, går det det gjerne ekstra godt i vår region, forteller Lægreid.

Ledighetstallene i Sveio er identiske med Etne (1,1 prosent) og Kvinnherad (1,1 prosent), mens Stord (0,8 prosent) og Fitjar (0,7 prosent) ligger noe lavere. Bømlo har noe høyere ledighet, med 1,3 prosent.

Skryter av inkluderende og løsningsorienterte bedrifter

Han skryter av bedriftene i regionen, som han mener er flinke til å inkludere og tilpasse seg.

– Mange arbeidsgivere jobber godt med å gi plass til folk som trenger å komme i arbeid, sier han.

Samtidig har Nav Sunnhordland kartlagt næringslivet i regionen, og én av tre bedrifter oppgir at de har rekrutteringsutfordringer.

– Det er slik at flere etterspør arbeidskraft, men bedriftene jobber også med omorganisering og andre tiltak for å løse disse utfordringene, sier Lægreid.

Han trekker fram IA-avtalen (Inkluderende Arbeidsliv) som et viktig virkemiddel:

– Rundt én av fem i arbeidsfør alder står utenfor arbeidslivet i dag. IA-avtalen skal bidra til å snu dette bildet, noe som kan hjelpe disse bedriftene, fortsetter Lægreid.

Støtte til én av fem i arbeidsfør alder i Sveio

Innenfor stønadsområdet arbeidsliv og sykdom ble det i 2024 utbetalt 267 millioner kroner i Sveio. Dette omfatter personer som er sykmeldte, arbeidsledige, under avklaring, uføre eller i arbeidsmarkedstiltak.

Totalt mottok 1378 personer i Sveio én eller flere av disse ytelsene i løpet av 2024. Det tilsvarer omtrent 40 prosent av innbyggerne mellom 18 og 66 år. I gjennomsnitt mottok 758 personer støtte hver måned – rundt 22 prosent av denne aldersgruppen.

Lægreid påpeker at tallene ikke skiller seg nevneverdig ut fra andre kommuner i fylket, og viser til at Norge har et velfungerende velferdssystem som skal være der når folk faller utenfor arbeidslivet.

Han understreker at mange av ytelsene gjelder kortvarige fravær, og at det er den månedlige andelen på 22 prosent Nav jobber med å få ned.

– De har gjerne stått utenfor arbeidslivet en stund, og det kan være en større terskel for å komme inn igjen. Det er disse vi følger tettest opp lokalt, legger han til.

Lægreid understreker at det skal lønne seg å være i arbeid, også for dem som mottar trygd og vurderer å ta en lavtlønnet eller deltidsstilling.

– I de aller fleste tilfeller vil det lønne seg økonomisk å jobbe. Vår jobb er å veilede den enkelte og se på den økonomiske situasjonen sammen med dem, sier han.

Lægreid trekker frem sykepenger, AAP og uføretrygd som områder der det er mulig å få ned antallet mottakere.

Ukjent gruppe står utenfor både arbeid og Nav

Han peker også på at det finnes personer som verken er i arbeid eller mottar ytelser, og som derfor ikke er registrert hos Nav.

– Vi vet ofte ikke hvor eller hvem de er, fordi de ikke er registrert hos oss. Derfor oppfordrer vi dem, eller noen rundt dem, til å ta kontakt, så vi kan starte et løp sammen med den enkelte, sier Lægreid.

Han mener det systematiske arbeidet som nå gjøres gjennom IA-avtalen og Navs egne tiltak, vil kunne gi resultater inn mot høsten eller på vårparten i 2026.

Selv om støtteordningene skal være tilgjengelige for dem som trenger det, understreker han at det overordnede målet er å få flest i arbeid.

– Har man behov for en ytelse, skal man få den. Men i det store bildet, for Norge som helhet, er det positivt å redusere volumet, avslutter Lægreid.