– Jeg er bygdejenta fra Sveio som skal spille mot kjendisene

Veien inn i «Spillet» startet med et uskyldig kjendiscrush på en keeperlegende.

– Jeg har alltid hatt et utrolig kjendiscrush på Erik Thorstvedt. Da jeg hørte at han skulle være med i første sesong, måtte jeg bare se. Og jeg ble hekta fra første sekund, sier Tove Hasselquist Evensen.

Det som fanget henne var at konkurransen handlet mer om hodet enn kroppen.

– Jeg er jo ikke den sprekeste, men jeg har alltid likt det sosiale spillet. Da tenkte jeg: dette kan jeg være god på.

Påmeldt på vei hjem

At hun selv endte opp som deltaker, skyldes tilfeldigheter.

– Jeg satt på Gardermoen og scrollet da jeg kom over Thorstvedt som reklamerte for at vanlige folk kunne melde seg på. Jeg slo til der og da, mens jeg ventet på flyet til mamma på Vikse, forteller hun.

Etter flere audition-runder kom den endelige beskjeden: Hun var med.

– Jeg var kjempehappy. Det føltes nesten uvirkelig.

Tolv dager i bobla

Innspillingen varte i tolv intense dager – innestengt i et hus med 14 fremmede.

– Det er nesten umulig å beskrive spenningen. Du lever helt isolert, uten kontakt med verden utenfor. Ikke engang fotballresultater fikk vi vite, sier hun med et smil.

Allerede etter få dager kjente hun på den såkalte «bobla».

– Jeg har alltid syntes det så rart ut når folk gråter så tidlig i slike programmer. Men plutselig opplevde jeg det selv. Når du er så tett på andre hele tiden, blir følelsene fort veldig sterke.

Strategi og følelser

Tove hadde en klar plan før hun gikk inn.

– Jeg ville vise at en «kjedelig gammel dame» kunne bruke de sosiale evnene sine. Jeg ønsket å spille ærlig og rettferdig. Men noen ganger presses du til å ta valg som går imot det du egentlig står for.

Temperamentet fikk hun også kjenne på.

– Jeg kan være hissig og bli såra, men jeg kommer fort over ting. Det ble både latter og tårer der inne. Hele registeret kom fram.

Den mest vanlige av oss

– Noen hadde hundretusen følgere på Instagram, andre var kjendisfrisør eller brytetrener. Jeg var nok den mest «vanlige» av oss – ei bygdejente fra Sveio som plutselig sto midt blant kjendisene.

Og det er nettopp det hun håper skal få folk til å heie på henne.

– Jeg vil vise at vanlige folk kan være minst like gode i sosiale settinger som kjendisene.

Fantastisk opplevelse

Når hun ser tilbake, er hun ikke i tvil.

– Det var helt fantastisk å være med, sier hun bestemt.

Opplevelsen har gitt henne minner for livet – og vennskap hun setter høyt.

– Man får seg faktisk nye venner der inne. Det er de jeg helst snakker med om opplevelsen, for de forstår hva vi har vært gjennom.

Sabbatsår i Italia

Mens mange ville brukt en TV-opptreden til å bygge videre på oppmerksomheten, gjør Tove det motsatte.

– Jeg og mannen min skal bo i vår egen lille leilighet i Italia, like ved min bestevenninne fra Sveio.

Men helt borte blir hun ikke.

– Jeg har laget Instagram-kontoen «Spillet.tove», hvor jeg deler små glimt fra programmet. Foreløpig har jeg rundt 300 følgere, og mange sender hyggelige heiarop.

Nå venter den delen hun både gleder og gruer seg til: å se resultatet på skjermen.

– Du vet aldri hvordan du blir klippet. Men jeg har vært meg selv hele veien, og de som kjenner meg, vil kjenne meg igjen.

Hun opplevde til og med å bli gjenkjent av etablerte TV-profiler.

– Under lanseringen i Bergen kom Truls Svendsen bort og hilste oss ved navn. Det tok oss litt på senga.

Sveio i hjertet

Til tross for over tre tiår i Lillehammer, er hun ikke i tvil om hvor hun hører hjemme.

– Jeg er Sveio-jente. Punktum. Jeg reiser hjem tre-fire ganger i året, og jeg har en tomt i Sveio som jeg aldri vil selge.

Når hun besøker moren, tar hun seg alltid tid til å lese Vestavind.

– Jeg er stolt av alt Sveio får til. Når Sveio Drilltropp konkurrerer, er det aldri tvil om hvem jeg heier på.

Ekstra stas er det når drilltroppen overnatter på overnattingsstedet mannen hennes driver i Lillehammer.

Sveibu på topp?

Hvem som stikker av med seieren, holder hun tett til brystet.

– Jeg har ikke fortalt det til noen – ikke venner, ikke naboer, ikke barna.

– Hva med mannen din, da?

– Kanskje han vet det, kanskje ikke, sier hun lurt – før hun smiler og legger til:

– Og ja, jeg har faktisk blitt flinkere til å plukke bønner.