Flåttsenteret ønskjer fleire bilete av hudutslett etter flåttbit

Flåttsenteret lanserte i august i fjor Flåttsjekk , der målet er å vurdere mistenkte flåttbit med raske råd om vidare tiltak mot den flåttborne sjukdommen borreliose.

Ved smitte av bakterien, er det viktig å komme i gang med behandling på eit tidleg stadium for å redusere risiko for å utvikle alvorleg sjukdom. Noko av det første ein kan oppdage, er utslett, kalla erytema migrants (EM).

Synest betre på bleikare hus

– Flåttsjekk-tenesta har vorte populær, vi har fått inn rundt 500 bilete frå til saman 300 personar som har fått utslett. Likevel har vi opplevd ein oppsiktsvekkjande mangel på bilete av utslett hos personar med mørkare hudfarge. Det er eit gjennomgåande problem som gjeld andre typar hudinfeksjonar òg, seier rådgivar Harald Reiso ved Flåttsenteret til NTB.

– Vi trur ikkje det handlar om at flåtten i større grad går etter lysare hudtonar. Meir sannsynleg er det at utslett synest betre på bleikare hud, og at det då er lettare å oppdage og få vurdert, seier Reiso.

Følgjeleg er det mange som kan ha udiagnostisert borreliainfeksjon i hud.

Ulikskapar i diagnostisering

Kjappe søk på nett avslører generell mangel på biletdokumentasjon av utslett på mørkare hudtonar. Hudlegen Jenna Lester søkte etter bilete i medisinsk litteratur for å finne bilete av utslett på mørk hud, for betre å hjelpe dei mørkhuda pasientane sine. Ho fann ikkje eit einaste bilete nokon stad .

– Vi underviser ikkje (og lærer kanskje ikkje) hudfarge, skriv Lester i analysen sin iBritish Journal of Dermatology (BJD) om fenomenet generelt.

I desember i fjor publiserte Johns Hopkins Medicine Lyme Disease Research Center forsking som viser store ulikskapar i diagnostisering og behandling av borreliose mellom svarte og kvite pasientar.

Globalt fenomen

Medan 52,1 prosent av dei kvite pasientane vart diagnostiserte på grunn av berre utslett, gjaldt dette berre 18,6 prosent av dei mørkhuda pasientane.

Hovudforfattar bak studien, John Aucott, meiner dette handlar om ein mangel på kunnskap og medvit både i helsevesenet og samfunnet, og ikkje minst at det ikkje blir undervist i korleis identifisere borreliose hos pasientar med mørkare hud.

Aucott åtvara om at problemet vil vekse globalt i takt med at infisert flått spreier seg.

7.000 i året får borrelioseutslett

Kvart år får cirka 7.000 nordmenn borrelioseutslett. Dei tilfella som utviklar systemisk sjukdom og seinmanifestasjonar, er meldingspliktige. I fjor vart 570 tilfelle av Lyme borreliose registrert i Noreg. Håpet er å redusere talet på tilfelle, ved tidleg diagnostikk og behandling.

Eit av grepa i Noreg er å vidareutvikle Flåttsjekk.no og ta i bruk kunstig intelligens (KI) til automatisk bileteattkjenning av borrelioseutslettet. Men då trengst det mange og varierte bilete for å få ei påliteleg KI-teneste. Flåttsenteret oppmodar derfor alle som får utslett etter flåttbit, både unge og gamle, kvinner og menn, folk med lys hud og mørk hud, til å registrere bilete.

Store utfordringar

– For at den framtidige bileteattkjenningsappen vår skal kunne fungere optimalt, er vi avhengige av å innhente eit variert utval av bilete, seier Reiso.

Dei amerikanske forskarane ved Johns Hopkins byrja med same plan i 2021, men slo fast at det var store utfordringar.

– Den største av dei er å kompensere for generell mangel på tilgjengelege bilete av utslett på mørke hudtonar. Datamaskina kan ikkje lære seg å kjenne igjen borrelioseutslett på mørk hud om ho ikkje har grunnlaget som skal til, skreiv Aucott, som blant tusenvis av utslettsbilete då berre hadde funne eit titals bilete av mørk hud.

Strukturell diskriminering

Professor i migrasjon og helsetenester ved Oslomet, Jonas Debesay, seier det manglar global kunnskap og forståing for at sjukdom kan gå ulikt hos personar med ulik hudfarge. Han forklarer at det medfører ei form for diskriminering og rasisme som ofte er vanskeleg å få auge på: strukturell rasisme.

– Denne typen rasisme går fram gjennom rutinar, retningslinjer og avgjerder i organisasjonar, men også gjennom sosiale og politiske oppfatningar i samfunnet, seier han.

– Det er altså ikkje motvilje eller vilja diskriminering som skaper helseulikskap blant minoritetspasientar. Mest sannsynleg skjer det som eit resultat av manglande kartlegging av behov og tilrettelegging for ei meir heterogen brukargruppe, seier Debesay.

Fleire vil få «norske vanar»

Noko av mangelen på utslettsbilete kan kanskje forklarast med at etniske minoritetar ikkje blir smitta i like stor grad, fordi dei ikkje har den same kulturen for å ferdast i skog og mark, eller at dei utgjer ein mindre del av befolkninga i dei særleg flåttutsette kystområda.

– Men etter kvart som åra går, vil fleire få «norske vanar» og flåtten spreier seg. Og viss det blir fleire som blir bitne, er det viktig at vi har på plass eit system som fangar opp alle tilfelle på eit tidleg tidspunkt, seier Debesay.