nyhende

Dei førebelse tala for 2024 viser at utforkøyringsulykker og møteulykker dominerer statistikken med høvesvis 35 og 33 drepne. Illustrasjonsfoto: Paul Kleiven / NTB / NPK
Dei førebelse tala for 2024 viser at utforkøyringsulykker og møteulykker dominerer statistikken med høvesvis 35 og 33 drepne.

Færre trafikkdødsfall i 2024, men bekymring for auke blant unge gutar

I fjor var det ein nedgang i talet på trafikkdøde her i landet, med 90 omkomne. Trygg Trafikk ser positivt på utviklinga, men meiner det framleis er mange utfordringar som må løysast.

Publisert Sist oppdatert

Døde i trafikken 2023–2024

  • Agder: 6 (2023), 4 (2024)
  • Akershus: 7 (2023), 12 (2024)
  • Buskerud: 10 (2023), 7 (2024)
  • Finnmark: 3 (2023), 2 (2024)
  • Innlandet: 18 (2023), 9 (2024)
  • Møre og Romsdal: 3 (2023), 5 (2024)
  • Nordland: 12 (2023), 9 (2024)
  • Oslo: 1 (2023), 4 (2024)
  • Rogaland: 10 (2023), 6 (2024)
  • Telemark: 3 (2023), 4 (2024)
  • Troms: 4 (2023), 6 (2024)
  • Trøndelag: 11 (2023), 6 (2024)
  • Vestfold: 3 (2023), 2 (2024)
  • Vestland: 14 (2023), 6 (2024)
  • Østfold: 5 (2023), 8 (2024)

– Vi ser ein betydeleg nedgang i talet på omkomne i trafikken i 2024. 90 personar mista livet, som er 20 prosent færre enn i 2023 og vesentleg færre enn i 2022, seier Jan Johansen, direktør i Trygg Trafikk til Nynorsk pressekontor.

Dei førebelse tala for 2024 viser at utforkøyringsulykker og møteulykker dominerer statistikken med høvesvis 35 og 33 drepne. Motorsyklistar er framleis overrepresenterte med 20 omkomne, like mange som i 2023. Talet på omkomne i personbil har derimot gått ned frå 53 i 2023 til 31 i 2024.

Johansen forklarar at Noreg over tid har hatt ei spesielt god utvikling samanlikna med andre land dei siste 20 åra.

Vinnaroppskrift

– Sidan 2015 har vi kvart einaste år, inkludert 2024, hatt færrast omkomne per million innbyggjarar i verda. Vi trur dette kjem av det langsiktige, planmessige og kunnskapsbaserte arbeidet vårt, seier han til Nynorsk pressekontor.

Den «norske modellen», involverer alle relevante aktørar i nasjonale tiltaksplanar, og framheva som ein nøkkelfaktor i suksessen.

– Dette er ei vinnaroppskrift som mange land er nyfikne på, legg Johansen til.

Målet ikkje nådd

Trass i framgangen, understrekar Johansen at Noreg framleis har ambisiøse mål vi ikkje har nådd. Innan 2030 skal vi ikkje ha meir enn 50 omkomne, og ikkje meir enn 350 omkomne og hardt skadde til saman.

– I 2024 var delmålet maksimalt 73 omkomne, men vi enda på 90. For hardt skadde var målet maksimalt 475, men kombinasjonen av omkomne og hardt skadde i 2024 blir truleg meir enn 600, medan målet var maksimalt 500, seier Johansen.

Ei særleg bekymring er ungdomsulykker, spesielt blant unge på lett motorsykkel.

Ungdomsbekymring

– I 2024 var vi nede på 13 omkomne blant ungdom mellom 16–24 år. Det er det lågaste talet vi har sett. Men mange av ungdomane som døyr i trafikken er 16 og 17 år gamle, og der har det vore ein auke dei siste 20 åra, medan alle andre ungdomsgrupper har nedgang. Dette handlar om gutar som køyrer lett motorsykkel. Frå 2000 til 2023 var 52 prosent av alle i denne aldersgruppa som omkom eller blei hardt skadde, involverte i ulykker med lett motorsykkel, fortel Johansen.

Som eit mogleg tiltak vurderer Statens vegvesen å auke aldersgrensa for førarkort på lett motorsykkel.

– Dette er ei utgreiing som må behandlast politisk, men basert på tala vi ser, er det noko vi meiner må vurderast, å auke aldersgrensa frå 16 til 18 år.

Powered by Labrador CMS