nyhende

Inger Emilie Kvalvåg Panayiotou har mange jern i ilden, men Lid 4H er en av tingene som har fulgt både henne og barna over tid. Foto: Morten Vågset Møller
Inger Emilie Kvalvåg Panayiotou har mange jern i ilden, men Lid 4H er en av tingene som har fulgt både henne og barna over tid.

Engasjementet gikk i arv: – Det ligger litt i familien

I november 2025 fikk yngstedatteren 4H-plaketten i Lid 4H. Da var alle de fem barna til Inger Emilie Kvalvåg Panayiotou kommet helt fram i det samme løpet hun selv startet på som niåring.

Publisert Sist oppdatert

Lid 4H ble stiftet i 1973. Inger Emilie Kvalvåg Panayiotou er født i 1970 og begynte i klubben i 1979, mens den fortsatt var relativt ny i bygda.

– Det var ikke så mye annet å velge, og det var mindre kjøring fram og tilbake til ulike aktiviteter enn i dag. Så det ble litt sånn at «alle» gikk i 4H, forteller hun.

Alle søsknene hennes prøvde 4H, men det var hun og en av søstrene som fullførte løpet. Kvalvåg Panayiotou tok selv 4H-plaketten i 1988, etter ni år i klubben.

Mange år senere ble 4H aktuelt igjen. Da eldste datteren begynte, tok Inger Emilie Kvalvåg Panayiotou på seg rollen som klubbrådgiver.

– Jeg kjente jo opplegget, så det var kjekt å engasjere seg igjen, sier hun.

«Å lære ved å gjøre»

Kvalvåg Panayiotou forklarer at 4H bygger på mottoet «å lære ved å gjøre». Medlemmene velger et prosjekt og skal dokumentere arbeidet fra start til slutt.

– Du må ha en plan og et budsjett. Og så skriver du ned det du gjør underveis. Til slutt gjør du opp med evaluering og regnskap, sier hun.

Inger Emilie Kvalvåg Panayiotou finner fram gamle 4H-hefter fra barna. Ett av dem, «Kypriotiske matretter», er signert døtrene Ivi-Emilie og Marilena.

Da hun selv var med, var mange prosjekter knyttet til gårdsliv og praktiske oppgaver. Hun trekker fram ulike typer gårdsarbeid, men også håndverk som baking og strikking. I dag sier hun at ungdommene står friere, og at prosjektene kan være nesten hva som helst – fra matlaging og håndverk til drill eller helt andre interesser.

Det sosiale i sentrum

Selv om prosjektet er en del av 4H, mener Kvalvåg Panayiotou at det lett kan bli misforstått hva som egentlig står i sentrum.

– Prosjektene er en del av det, men det viktigste er det sosiale vi gjør sammen, sier hun.

Lid 4H møtes vanligvis første tirsdag i måneden, men året rommer også mye utenom de faste møtene. Hun nevner turer og aktivitetsdager, og trekker fram at det kan være alt fra skøytekvelder når isen legger seg til bowling, leirer og «biesafari».

Hun peker også på at 4H i stor grad blir styrt av ungdommene selv, med roller som leder, nestleder, sekretær og kasserer.

– Du lærer mye av å ta ansvar, lede møter, skrive referat og holde orden på penger, sier hun.

Og selv om plaketten er en fin markering for dem som går hele veien, mener hun at 4H ikke måles bare i den.

To datoer som sier mye om et langt 4H-engasjement: Inger Emilie Kvalvåg Panayiotou tok plaketten i 1988, mens datteren Ingrid-Andrea Kvalvåg Panayiotou fikk den 8. november 2025. Fem av fem barn i familien har fullført i Lid 4H.

– Det er veldig kjekt når de får det til, men det er også helt greit å være med noen år. Det viktigste er at vi har en møteplass for unge, sier hun.

Håper klubben består

Rundt 20 medlemmer står i medlemslista i Lid 4H nå. Kvalvåg Panayiotou sier klubben i mange år lå nærmere 30–40, men at det også har vært lyspunkt: I 2025 vant de verveprisen i Hordaland etter seks nye innmeldinger.

Når hun ser framover, håper hun at nye voksne vil engasjere seg og ta over når hun en dag gir seg som klubbrådgiver.

– Det hadde vært trist om klubben skulle stoppe etter over 50 år. Jeg håper flere vil være med å holde det i gang, sier hun.

At engasjementet kan gå videre i egen familie, avviser hun heller ikke.

– Det ligger litt i familien, sier hun, og mener det ikke er umulig at et av barna en dag vil engasjere seg på samme måte.

Powered by Labrador CMS