nyhende
Boligprosjektet i Sveio sentrum snart utsolgt
Da planene om et nytt boligfelt i Sveio sentrum ble presentert, var Målfrid Bjelland Nymark og mannen hennes tidlig ute. Nå er innflyttingen like rundt hjørnet – og hun ser fram til en ny hverdag med korte avstander, godt naboskap og rom for både barn, barnebarn og venner.
– Vi var blant de aller første som signerte kontrakt, forteller Målfrid.
Boligfeltet på Steinhaugmarka har begynt å ta form, og allerede før innflytting har det vokst fram en følelse av fellesskap. Mange som flytter inn kjenner hverandre fra før, og nye relasjoner er på vei.
– Her i gata blir det både kjente og nye fjes. Det blir veldig kjekt. Jeg liker å prate med folk og ha folk rundt meg, og jeg tror dette blir et sosialt og trivelig sted å bo, sier hun.
Et felles prosjekt
I over 40 år bodde Målfrid og mannen hennes i en enebolig på Bjelland. Men da Målfrid opplevde å få et slag for et par år siden ville paret flytte inn i en bolig som skulle passe pensjonisttilværelsen.
– Vi planla alt sammen. Nå er det bare jeg som skal flytte inn, men det føles fortsatt som vi gjør det sammen, sier hun.
Etter tapet av mannen rett før jul, har hjemmet på Steinhaugmarka fått en spesiell betydning – et sted for både minner og framtid.
– Det ligger bare noen minutter unna gravplassen hans. Det betyr mye å kunne ha det så tilgjengelig.
Nærhet til det viktigste
Leiligheten ligger i kort gangavstand til dagligvare, apotek, blomsterbutikk, kirka og kafeen – en viktig del av Målfrids hverdag. Men det hun gleder seg mest til, er å åpne dørene for besøk.
– Jeg gleder meg til å få besøk av både barna, barnebarna og gode venner. Eldstesønnen min skal overta huset vårt på Bjelland, og den yngste bor like i nærheten. Jeg vet det kommer til å bli liv her. Det gir meg mye å ha folk innom, dele et måltid eller en kopp kaffe.
En humpete vei for utbyggeren
Utbygger Bjørn Storebø i Valvatne legger ikke skjul på at veien fram til ferdig boligfelt har vært lang og krevende.
– Vi skulle egentlig lansere prosjektet rett før pandemien. Jeg hadde alt klart, men måtte selv avlyse lanseringen og gå hjem med korona, sier han.
Samtidig som markedet ble usikkert, med krig i Europa og renteoppgang, ble interessen lav. På ett tidspunkt vurderte han å legge prosjektet på is.
– Jeg hadde godkjenning fra Husbanken og alt klart, men salgene uteble. Da tok jeg kontakt med boligbyggelaget Vestbo – og det møtet ble et vendepunkt. Sammen utviklet vi en modell med lavere innskudd og borettslag, som senket terskelen for mange.
Han forteller at to justeringer ble avgjørende: Gjennom samarbeid med Vestbo kunne de tilby lavere egenkapital og fleksibel nedbetaling, og i tillegg endret de planløsningene i noen av leilighetene etter tilbakemeldinger.
– Flere ønsket seg gjestetoalett, noe vi først ikke hadde lagt inn. Det fikk vi justert. Det viser hvor viktig det er å være lydhør overfor kundene, sier Storebø.
Folkemunne viktigst
Etter en ny presentasjon på Sveiomarknaden for to år siden, begynte salgene sakte men sikkert å tikke inn, og prosjektet fikk endelig fart.
– Nå er 16 av 18 enheter solgt. Det har gått jevnt og trutt, og den beste markedsføringen har vært folkemunne. To av kjøperne har faktisk skaffet nye beboere gjennom sitt eget nettverk, forteller Storebø.
Han mener prosjektet viser hvordan boligbygging også kan være god samfunnsplanlegging – med plass til både omsorg, fellesskap og livskvalitet.
– Mange av kjøperne er mellom 65 og 85 år. For flere av dem er det ingen tjenester som trengs i dag, men når man ser 10–15 år fram i tid, kan det bli aktuelt. Da kan det være en stor fordel at flere bor samlet, både for beboernes trygghet og for kommunens hjemmetjenester. Dette er framtidsrettet bokvalitet, sier han.
Klar for et nytt kapittel
Målfrid pakker litt om gangen, i sitt eget tempo. Hun tar med seg noen møbler, men også mange minner. Og hun vet allerede at døra hennes kommer til å stå åpen.
– Jeg ser fram til å starte på nytt her. Til å samle barn, barnebarna, familie og venner. Dette blir et godt hjem. Et vi planla sammen – og som jeg nå får gjøre levende, avslutter hun.