– Å sitte hjemme i en stol er ikke vår greie

Klokken er litt over 11.00 når dagens esker bæres ut og plasseres i bilen. Det er ikke tid til å nøle. Maten må fram mens den enda er varm, og ruten er lagt opp slik at paret rekker alle stoppene på den rundt 6 mil lange turen.

Matutleveringen fungerer slik at mottakerne betaler for maten, mens utkjøringen gjøres på frivillig basis. Mens én bil dekker den sørlige delen av kommunen, er Tonje og Johannes Flatnes på vei ut på sin faste rute i nord.

– Da vi ble pensjonister måtte vi finne ut hva vi skulle bruke tiden på, og vi ønsket å gjøre noe som kunne glede andre. I tillegg treffer vi masse kjekke folk underveis, sier paret om hvorfor de meldte seg som frivillige sjåfører for fem år siden.

Et smil i døra

I Førde stopper de like utenfor huset til Liv Flåten, og det tar ikke lang tid fra første bank til døra går opp.

– Helt fantastisk, sier Flåten i det hun ser at det er Johannes som er kommet med middagen.

Hun har selv fått mat levert i halvannet år og tonen mellom de to tyder på at det to kjente ansikt som møtes.

– Jeg setter veldig stor pris på tilbudet, og ikke minst de frivillige som kjører, sier Flåten.

Før hun fortsetter:

– Det er alltid så god mat, spesielt etter at de sluttet med lungemosen, flirer hun, før hun går inn igjen og gjør middagen klar. Den skal spises noen få timer senere.

– Jeg grabber maten og går

Et steinkast unna sitter Johannes Norman klar i det Flatnes-paret er på vei inn døren. Norman forteller at han har knekt et par bein i leggen, og er noe dårlig til beins.

– Det er fantastisk god mat. Jeg grabber stort sett maten og går, sier Norman med en fleipete tone.

Han er en gammel kjenning av paret, og de tre blir sittende og mimre litt om gamle dager, blant annet om da de to Johannesene i 1964 plutselig ble sveibuer etter kommunesammenslåingen, og om Norman fremdeles holder seg aktiv i Valestrand mannskor, noe han bekrefter.

Samtidig skal tidsskjemaet holdes, og etter rundt 10 minutter er det ut i bilen igjen.

– Vi skulle gjerne hatt litt bedre tid til å sette oss ned og prate med folk. Det er litt av det som gjør det så hyggelig å holde på med, men maten kan fort bli kald i bilen, forklarer Tonje på vei videre i retning Valevåg.

Selv fyller paret tiden i bilen med radio på P1, samtidig som de planlegger hva de skal ha på middagstallerkenen. Når Vestavinds journalist er med, bruker de også noe av tiden som guider, og forteller litt om sin egen fortid.

– Vi drev faktisk matbutikk for rundt 30 år siden, en i Førde og en på Våg. Da drev vi også med matutlevering, veldig likt som det vi gjør nå, egentlig, sier Johannes.

– Aldri fått så mye napp

Tilbake på SOS er jobben utført og maten levert, og nok en gang kan sjåførene komme med positive tilbakemeldinger til de ansatte ved SOS som står for selve menyen, som traff nok en gang.

Kjøkkenansvarlig May Britt Søvik forteller at det meste lages fra bunnen av. Menyen settes sammen etter ernæringsråd, og kjøkkenet veksler mellom å handle inn nye råvarer og å bruke det de allerede har tilgjengelig.

– Vi lager mat til rundt 20 personer, tre ganger i uken. Så vi er avhengige av en god del frivillige som kan kjøre, forklarer Søvik.

For en tid tilbake var det nettopp litt trått med sjåfører, men Søvik kom på en lur idé.

– Jeg fikk ordføreren hit for å reklamere litt på Facebook om hva vi gjør, og etter det var det flere som meldte seg. Jeg skulle nesten sagt at jeg var singel også, for så mye napp tror jeg at jeg aldri har fått før, sier Søvik og ler.

Klar for neste rune

For Tonje og Johannes er oppdraget utført, og én ting er sikkert: Dette var absolutt ikke siste gang de tar turen rundt i kommunen.

– Å være hjemme og sitte i en stol er ikke vår greie. Vi holder nok på så lenge vi kan og har sertifikat, avslutter paret.