10.-klassingar brukar meir snus, vape og illegale rusmiddel enn før

– Vaping blant ungdomsskuleelevar har auka markant dei siste fem åra, særleg blant jenter, seier divisjonsdirektør folkehelse og førebygging Linda Granlund til NTB.

Det bekymrar henne. For sjølv om røyking gir mykje høgare helserisiko, er ikkje snus og vape risikofritt.

– Vape kan brukast både til å inhalere nikotin og cannabis, og fordi vape blir skaffa ulovleg kan ein ikkje heilt sikkert vite kva han inneheld. Derfor er det viktig å informere ungdommane om kor helseskadeleg vape er, seier Granlund.

Auken i bruk av vape blant jenter i alderen 16 til 24 år har auka over 10 år. I fjor oppgav 7 prosent i ungdomsskulen og 10 prosent i vidaregåande opplæring (VGO) kvar veke eller dagleg bruk. Tilsvarande tal blant gutar var 5 og 6 prosent.

– Vi sit ikkje med noko statistikk på kva foreldre veit om det som går føre seg, men vi oppmodar vaksne til å ta ein prat med ungdommane sine om snus, vaping og andre rusmiddel, seier Granlund.

Gutar snusar meir

Helsedirektoratet lanserer onsdag oppvekstprofilane for den enkelte kommunen om ungdom og rusmiddel i år. Det skjer på eit seminar med oppdatert statistikk og fagpersonar. Daglegrøyking er på eit historisk lågt nivå, men det er likevel grunn til å varsle om ein auke i av-og-til røyking blant gutar. Rundt 1 av 4 unge menn i alderen 16–24 år oppgir å røyke av og til.

Dessutan verkar det som ungdom og unge vaksne byter mellom ulike nikotinprodukt, mykje meir enn eldre vaksne gjer. Heile 40 prosent oppgir å ha brukt eitt, to eller tre ulike nikotinprodukt i løpet av det siste året.

Landstal for 2025 viser at 7 prosent gutar og 4 prosent jenter i ungdomsskulen bruker snus kvar veke eller dagleg. I VGO er bruken høgare med 23 prosent blant gutar og 15 prosent blant jenter.

Alkohol er framleis det mest utbreidde rusmiddelet blant ungdom, men bruken blant 10.-klassingar er mykje lågare enn på starten av 2000-talet. Bruken aukar enno med alderen. Blant elevar i ungdomsskulen har 15 prosent jenter og 13 prosent gutar vore rusa på alkohol det siste året. Før dei er ferdige med vidaregåande (VG3) oppgir 79 prosent av jentene og 75 prosent av gutane det same.

Risiko for sårbare grupper

Granlund understrekar at dei aller fleste ungdommane ikkje har prøvd illegale rusmiddel. Dei som prøver, gjer det i hovudsak ein eller få gonger.

Likevel er det nokre som rusar seg ofte og står i fare for å utvikle alvorlege rusproblem.

– Desse ungdommane har oftare også andre vanskar i livet, inkludert mindre foreldrestøtte og dessutan sosiale- og psykiske vanskar samanlikna med ungdommar som ikkje utviklar alvorlege rusproblem, seier Granlund.

Oppvekstprofilane for kvar enkelt kommune har med indikatorar som kan ha noko å seie: ungdom si fritid, helse og trivsel. For første gong er tal på skulking i ungdomsskulen teke med frå Ungdataundersøkelsen. Ifølgje folkehelsestatistikken har andelen som oppgir å ha skulka skulen det siste året, auka. Etter pandemien er det no fleire jenter enn gutar som rapporterer skulking.

Vekentleg bruk av reseptfrie smertestillande middel blant ungdomsskulejenter har elles auka frå 22 til 28 prosent etter pandemien og har halde seg på eit høgt nivå sidan. For gutar ligg bruken stabilt på rundt 12 prosent.

Kommunane må trø til

I oppvekstprofilane for kvar enkelt kommune kjem Hdir med råd om korleis negative trendar kan snuast og positive trendar kan oppretthaldast. Primært handlar dette om tidleg innsats, kunnskapsbasert arbeid og tverrfagleg samarbeid og støtte til ungdom som treng det.

På siste side i oppvekstprofilen for kvar enkelt kommune er det eit oppvekstbarometer. Det viser korleis kvar enkelt kommune står seg mot landsgjennomsnittet for ei rekke parametrar som kan ha noko å seie for utviklinga og livskvaliteten til dei unge.

– Kommunen har ei nøkkelrolle i det rusførebyggjande arbeidet blant ungdom. Datamaterialet mogleggjer samanlikning med både landsnivået og andre kommunar og synleggjer ressursane og utfordringane i kommunen, seier Granlund.

(©NPK)