Å entra rett opp på ein stolpe er naturstridig, difor er det genialt med stolpesko.
Å entra rett opp på ein stolpe er naturstridig, difor er det genialt med stolpesko.

frå papirarkivet

Siste generasjon telefonstolpar?

Studerer du ein telefonstolpe vil du sjå at dei er merka på ulike vis.Men kva betyr desse merka?Saka var på trykk i Haustvind 2016.

Publisert Sist oppdatert

Per Aril Meling, pressekontakt Telenor Norge gir oss ei kort forklaring:

– Merkinga er for å auka tryggleiken. Rund spikar i metall er produksjonsåret for stolpen, og kvit plast, stifta i stolpen «med to tal i ei rekkje», er kontrollåret som er prega inn for det året det er gjennomført kontroll. Det skjer kvart 10. år. Kvar stolpe har i tillegg sitt eige nummer, akkurat som som husnummer. Under kontrollar blir det registrert behov for ulike tiltak på rundt 500 av telefonstolpane. Ein del blir fjerna grunna endring av teknologi, då det ikkje lenger blir ført signal i leidning.

Telefonstolpar slitte av vêr og vind, merka etter stolpesko og ein og annan hakkespett. Denne stolpen i Vågedalen er merka 24.

Ifølgje Telenor Norge er det i dag registrert 3.438 telefonstolpar i Sveio kommune, men i åra som kjem blir dei stadig sjeldnare, det er det teknologien som styrer.

Ofte har det gått hardt ut over telenettet dei gongene uvêret har herja. Tidlegare då det ikkje fans mobil eller trådlaust nett, betydde det at abonnentane blei heilt utan samband dersom knekte tre la seg over linja. I slike tilfelle var det godt å ha telemontørar som rykkar ut og gir folk summetonen tilbake.

For å hindra at stolpar råtnar blir dei impregnerte før montering. Ein Telenor-stolpe har gjennomsnittleg levetid på 60 år.
Powered by Labrador CMS