frå papirarkivet

Sprellemannen med skjegg og tresko er av dei best bevarte minnene Inger Emberland har frå barndomen.
Sprellemannen med skjegg og tresko er av dei best bevarte minnene Inger Emberland har frå barndomen.

Juleminne fra barndomen

Faren klipte opp delane og sette tråd i nissen, slik at han fekk sprella. Og det gjer han den dag i dag, 84 år seinare. Sprellemannen med skjegg og tresko er av dei best bevarte minnene Inger Emberland har frå barndomen.Saka var på trykk i Vestavind 18. desember 2014.

Publisert Sist oppdatert

Inger er fødd og oppvaksen på Tjernagel. Då ho var to-tre år fekk familien tak i ei eske det hadde vore mange stykke margarin i. Om det var dei som kjøpte alt smøret hugsar ho ikkje, men delar av smøreska har Inger tatt vare på. Ho hugsa godt at faren hang opp sprellemannen på veggen. Der hang han kvar jul. Søskenflokken vaks til å bli fire, og alle måtte vera forsiktige med han.

Då mor til Inger bakte julekaker blei denne store boksen heilt full. Tørre vaflar og mandelssnittar var slaga som denne ofte romma. Boksen er frå truleg frå 20-30-talet, og er ikkje i bruk lengre, men er også ein kjær gjenstand frå barndomen.

– Eg likte å sjå på han, minnast 86-åringen, som var eldst i søskenflokken. Den 84 år gamle nissen er framleis fin å sjå på og heil i kantane. Litt teiping har det blitt, og fargane er ikkje som dei var, men den er framleis stiv i pappen. Sprellemannen har vore på ei reis, og det heilt til Maihaugen på Lillehammer. Den var på utstilling med Husfliden, som iscenesette fleire rom frå korleis det var før i tida. Det var i 1990, og den kom heim like heil og fin.

No har nissen fast plass på eit gjesterom. På denne plassen, men ikkje i same huset, har Inger budd heile livet, med unntak av då ho hadde huspost i ein periode før ho gifta seg.

Smørfabrikken Ørnen i Bergen står det på margarinpakken sprellemann-nissen har på magen. «Gi barna og en god Jul» er bodskapen. Denne spesielle sprellemannen gav Inger Emberland og dei andre ungane på garden ei god jul i mange år. Den er frå omlag 1930.

– Eg hugsar då eg var med far i skogen og henta juletre. Det var is på Hesthammartjødno, og me pleide å finna tre på Longhamro, fortel Inger. Det var og andre ungar som høyrde til garden med då faren fann tre. – Det var ekstra stas å få treet i hus. Då var me kome langt, smiler Inger. Julemåltidet var risengrynsgraut med ekstra mykje godt – kanel, sukker og rosinar. Då ungane blei eldre var det svineribbe som gjaldt.

Powered by Labrador CMS