Historien om Andrae B. Nordskog med røtter i Sveio

Litt om forfatteren

Jostein Lillestøl (75), pensjonist med interesse for utvandringshistorie og gammaljazz.
Tilleggsopplysninger: Født og oppvokst i Oslo, med slektsrøtter i Nordfjord.
Tilknyttet Norges handelshøyskole siden 1966, fra 1985 som professor.

og eid av Andrae B. Nordskog. Døpenavnet hans var Arne Andreas, født i Story City i delstaten Iowa i 1885, med norske foreldre. Faren Sivert Johannesen Nordskog (f. 1859) kom fra Sveio i Sunnhordland og emigrerte til USA i 1880, der han virket som slakter. Han og kona Bertha Serina Johnsdatter (f. 1859) fikk ni barn. Sønnen Arne hadde en god røst, og gjorde seg tidlig bemerket med sang i kirker og på festivaler, med tilnavnet «The Norwegian Tenor». Samtidig viste han stor interesse for elektronikk, og i unge år deltok han i utbygging av trådløs telegrafi og forbedring av signalsystemer for jernbanen, der han tok ut patenter.

Plateselskapet var nystartet

Han flytter så vestover til Stillehavskysten, der han får arbeid som elektriker i et telefonkompani i Seattle. Han utnyttet også sin kompetanse på annet vis, siden han i november 1913 blir arrestert for å ha tappet telefonlinjen til et detektivbyrå han tidligere var ansatt i, på vegne av sin nye oppdragsgiver. Siktelsen ble imidlertid frafalt av mangel på bevis. Han utnyttet også sitt talent som sanger i Seattle Standard Grand Opera, samtidig som han tok timer i stemmebruk hos en professor Edmund Myer. Han er nå gift med sin Daisy (f. Lockwood) og har en datter.

Etter et par år knyttet han seg til det omreisende ensemblet Knickerbocker Light Opera som ledende tenor. Han finner så ut at mulighetene for karriere er større i Los Angeles-området, og i 1916 flytter familen til Santa Monica. Arne har for en periode arbeid som «chief cable clerk» i Southern California Telephone Company, men samtidig bygger han ut sitt musikalske engasjement og et nettverk. Han etablerer «Nordskog Music and Fine Arts Studio», der det undervises i stemmebruk, og der konen Daisy er aktiv som akkompagnatør. I reklamen lokkes det med «Nordskog Miracle Voice Method». Han etablerer og leder et filharmonisk selskap, som årlig står for et stort antall musikalske arrangementer i Santa Monica-området. Dette ble lagt merke til i Hollywood, og kort etter ble han gitt oppgaven som arrangør av konsertene i det nyetablerte Hollywood Bowl, første gang våren 1920.

I 1921 etablerer han så det første innspillingsstudio for grammofonplater på vestkysten av USA med innspillingsutstyr innkjøpt fra New York for $750. Til å begynne med hadde han ikke utstyr til å presse platene selv, men overlot det til et plateselskap over på Øst-kysten. Masterskivene måtte derfor sendes med jernbane dit. Denne gikk gjennom varme ørkenområder, og en god del materiale gikk tapt, rett og slett på grunn av at varmen smeltet skivene. Plateselskapet fikk en kort levetid, og rakk bare å spille inn 27 plater, det meste populærmusikk, men også litt orkester- og kormusikk, med vekt på det salgbare. Nordskog selv sang den senere så kjente «By The Waters of Minnetonka», med komponisten ved pianoet. Men det som huskes i dag er innspillingen av «Ory’s Creole Trombone» med et jazzband ledet av jazzveteranen «Kid» Ory. Allerede i 1923 var Nordskog Records Co borte, og Nordskog selv holdt uærlige banker ansvarlige.

Arne Andreas begynte etter hvert å engasjere seg i samfunnsspørsmål, først lokalt og senere på delstatsnivå og nasjonalt nivå. Han skrev kritiske artikler i lokale aviser, og i 1926 skaffet han seg sin egen plattform ved å gi ut en liten ukeavis «The Gridiron» (på norsk: Grillristen). Av tema som han tok opp i første nummer var: urettferdige tariffer hos telefon-selskapene, nødvendigheten av mer gatelys, fast veidekke og avløp for overflatevann, samt utviklingen av byparker. På et tidspunkt begynte han å skrive seg for Andrae B. Nordskog, men det er uklart hva B’en står for.

Kampen om vannrettighetene i California opptok Nordskog sterkt fra omkring 1926. Saken hadde røtter tilbake til 1902, da Los Angeles Water Department ble opprettet for å sikre tilgangen på vann til den raskt voksende storbyen. Dette ble gjort ved å lede vann fra den grøderike Owens Valley øst for Sierra-fjellene, over lang avstand gjennom en akvedukt til Los Angeles. Eiendom og rettigheter ble ervervet ved til dels ufine metoder. Nordskog gikk til harde angrep på myndighetene, i skrift og i ukentlige innslag på en lokal radiostasjon. Han baserte seg på aktiv gravende journalistikk, og fremmet en rekke konspiratoriske påstander. Nordskog hadde finansiell støtte fra eierne av Inyo County Bank, den lokale bank i Owens Valley. Banken kollapset, etter Nordskogs mening som følge av et komplott fra myndighetenes side. Nordskog utarbeidet et omfattende manuskript til en bok om «The Water Fraud», men lyktes ikke å få det publisert. Det er sagt at det var for uorganisert og i overkant konspiratorisk. Han oppnådde imidlertid at hans synspunkter kom med i senatshøringer, som i noen kan ha påvirket den etterfølgende lovgivning på området.

Depresjonen slo så inn i 1929, der bankenes rolle kom i søkelyset. Nordskog gikk i skrift og tale hardt ut mot bankene og krevde reformer på det økonomiske feltet. Sitt syn sammenfattet han i boken «Spiking the Gold – or Who Caused the Depression and the Way Out», som kom ut i 1932 på eget forlag Gridiron Publishing Co. For å få landet inn på et nytt spor fremmet han en rekke mer eller mindre velfunderte tiltak, bl.a. opphevelse av en rekke lover på det finansielle området. Nordskog var tydeligvis på bølgelengde med W.H. Harvey, med tilnavnet «Coin». Han var en kjent agitator for såkalt «Free Silver», dvs. forlate gullstandarden, gjeninnføre sølv i myntene og utstede mynter etter behov for å få fart på økonomien.

Den aldrende Harvey hadde etablert The Liberty Party i 1930, ut fra misnøye med begge de to store partienes håndtering av krisen. På det nasjonale møtet i august 1931 med 786 delegater fra 25 stater, ble Harvey selv valgt som partiets kandidat til presidentvalget i 1932. Andrae B. Nordskog var til stede og ble enstemmig valgt til visepresidentkandidat. Plattformen til partiet var økonomiske reformer basert på Harvey’s skrifter, og omfattet blant annet statlig eierskap til infrastruktur og vitale industrier, begrensing av eierskap og personlig formue, og selvsagt «Free Silver». Slagordet til partiet var «Prosperity in 90 Days». Nordskog reiste da rundt i landet og agiterte for partiet. Han anklaget banksystemet og finansmiljøet i Wall Street for de fleste av landets problemer. Av ulike grunner gikk valgplattformen i oppløsning før valget, og Harvey stilte som uavhengig kandidat, men fikk ikke mange stemmene.

Nordskog fortsatte sin kamp for økonomiske reformer, og i 1936 gikk han til sak mot Federal Reserve Bank med anklager om at deres avgjørelser brøt med den amerikanske konstitusjon. Hensikten var kanskje å skape blest om seg selv. På tross av sitt sterke samfunnsengasjement fant Nordskog seg tydeligvis ikke hjemme i de etablerte store politiske partiene, hverken blant republikanere eller demokrater.

Han ser ut til å trives best i lobby-grupper, som han ofte tok initiativet til selv. For å få utløp for sitt nasjonale politiske engasjement utga han «The New America Magazine» og
«Our Nation Magazine». Allerede på tidlig 1930-tall viser Nordskog interesse for «det nye Tyskland», og knytter seg til personer og organisasjoner med formål som i hvert fall indirekte støttet ideologien der. Han er det første medlem i Los Angeles-området i German-American Bund, som ble etablert i 1936, med formål å formidle et gunstig bilde av nazi-Tyskland.

Hans engasjement stoppet ikke ved utbruddet av den annen verdenskrig i Europa. I 1941 er han meget aktiv med sikte på å holde USA utenfor krigen. Han etablerer hva han kaller United Party Movement med seg selv som nasjonal leder. I juni dette året legger han fram en såkalt fredsplan på et møte Dubuque i Iowa, i regi av America First Committee. Hans mål var en marsj mot Washington for å skape en antikrigs lobby under mottoet «Action Now!». Etter det japanske angrepet på Pearl Harbor i desember samme år var dette initiativet dødfødt.

Som så mange initiativ i USA er det ikke så vanskelig å skaffe seg en lydhør tilhengerskare, og disse strømningene ble fortsatt regnet som farlige. En rapport fra 1944, kalt «Pattern for Revolution» utgitt av The Friends of Democracy i Kansas City, lister opp med foto personer fra organisasjoner eller nettverk som representerte, etter deres syn, en fare for demokratiet. Utgangspunktet er Gerald L K Smith, som dette året etablerte sitt America First Party, og stilte til valg som president. Blant de 32 øvrige farlige personene finner vi Andrae B. Nordskog og Carl O. Stridsklev, en norskættet prest i Minneapolis med klare anti-semittiske holdninger. På listen er også «Father Coughlin», en av de første demagoger som nådde de store masser på radio, men som ikke slapp til der etter 1939. Etter Pearl Harbor avtok naturlig nok Nordskog sine skriverier, og det er uklart ut fra tilgjengelige kilder hvor han nå sto politisk. Gerald L K Smith ble etter krigen i januar 1946 forhørt av komiteen for uamerikansk aktivitet i Representantenes hus i Kongressen. Til sitt forsvar trekker han fram før nevnte rapport, og peker på at blant de 32 såkalt farlige, også var aktede politikere som sto på valg, og at rapporten måtte betraktes som et ledd i kampen for å hindre at disse ble gjenvalgt. Det ser imidlertid ut til at Nordskog ikke var høyt oppe på listen over de som ble anklaget for uamerikansk engasjement før og under krigen.

Livet gikk videre, og om han ikke hadde annet å glede seg over, var det et lyspunkt at hans yngste datter Gloria ble berømt kunstløperske. Gloria var primadonna i store show på 1940- og 1950-tallet, under navnet Gloria Nord. Hun mestret både isen og rulleskøyter, og hadde tilnavnet «The Sonja Henie on roller skates». Andrae B. Nordskog døde i 1962. Etterkommere driver i dag Nordskog Publishing Co, som i hovedsak utgir kristen litteratur. Prisverdig nok er mye av Andrae B. Nordskog sin skribentvirksomhet og korrespondanse gjort tilgjengelig i Online Archive of California (OAC), vedlikeholdt av University of California. Imidlertid kan en neppe vente at hans aktivitet før og under krigen er veldokumentert der.

Nordskog var utvilsomt en mangfoldig og initiativrik personlighet som satte spor etter seg, og som opplevde både oppturer og nedturer. Han er nevnt i en bok fra 2014 med undertittel «Dreamers, Believers and Madmen» som omhandler depresjonstidens utopiske bevegelser. Personlig er jeg usikker på hvor jeg vil plassere han i dette bildet.