Forskar Gro van der Meeren er ein av dei som verifiserer funn som «folkeforskarar» over heile landet melder inn til portalen Dugnadforhavet. No har ho fått menge meldingar om andeskjel.FOTO: NPK
NPK: Havforskingsinstituttet har den siste tida fått melding om mange funn av andeskjel langs kysten i vest. Lange periodar med vestavind etter stormen i januar har ført dei på land.
– Dei som vi no ser ein straum av bilete av, er Lepas anatifera, svartstilkandeskjel, den vanlegaste arten å sjå her på våre kantar. Denne arten finst både i tropane og i subtropiske farvatn. Dei same stormane har sendt masse drivgods med arten inn på strendene også på Shetland og nord i Skottland, fortel forskar Gro I. van der Meeren på nettsida til Havforskingsinstituttet.
Ho kallar andeskjela verdsnomadar. Det er for kaldt i vatnet til at dei små egga og larvane kan ha gode vekstvilkår her i Noreg. Men når dei først har vakse seg store, kan dei flyte på det dei har festa seg på. Dermed kan dei dukke opp over heile verda.
– Dei er i same gruppe som rur, som også set seg fast på harde ting. I staden for å lime seg fast på skalet, så lager dei ein lang stilk. Også et dei på same måte som ruren, ved at dei stikk ut fjørforma føter og sankar inn plankton, fortel van der Meeren.
Namnet har skjela fått fordi dei liknar på andeungenebb, og i Bremanger vart det nyleg funne ein heil stokk med andeskjel. Det er såkalla folkeforskarar som melder inn funna på portalen Dugnad for havet.
NPK: Havforskingsinstituttet har den siste tida fått melding om mange funn av andeskjel langs kysten i vest. Lange periodar med vestavind etter stormen i januar har ført dei på land.
– Dei som vi no ser ein straum av bilete av, er Lepas anatifera, svartstilkandeskjel, den vanlegaste arten å sjå her på våre kantar. Denne arten finst både i tropane og i subtropiske farvatn. Dei same stormane har sendt masse drivgods med arten inn på strendene også på Shetland og nord i Skottland, fortel forskar Gro I. van der Meeren på nettsida til Havforskingsinstituttet.
Ho kallar andeskjela verdsnomadar. Det er for kaldt i vatnet til at dei små egga og larvane kan ha gode vekstvilkår her i Noreg. Men når dei først har vakse seg store, kan dei flyte på det dei har festa seg på. Dermed kan dei dukke opp over heile verda.
– Dei er i same gruppe som rur, som også set seg fast på harde ting. I staden for å lime seg fast på skalet, så lager dei ein lang stilk. Også et dei på same måte som ruren, ved at dei stikk ut fjørforma føter og sankar inn plankton, fortel van der Meeren.
Namnet har skjela fått fordi dei liknar på andeungenebb, og i Bremanger vart det nyleg funne ein heil stokk med andeskjel. Det er såkalla folkeforskarar som melder inn funna på portalen Dugnad for havet.
