– Dei nordiske landa har hatt ein enorm auke av nettbaserte bedrageri dei siste åra. Vi ser at dei kriminelle opererer på tvers av landegrensene. Samarbeid mellom styresmaktene i dei nordiske landa har derfor mykje å seie i kampen mot kriminaliteten, seier sjef for Økokrim, Pål K. Lønseth.
I ei trusselvurderinga som blir offentleggjord tysdag, legg Økokrim i Noreg og politistyresmakter i dei fire andre nordiske landa fram sine tilrådingar for korleis Norden kan styrkje den felles kampen sin mot digitale bedrageri.
Det er omfattande tilfelle av nettbaserte bedrageri i heile Norden. Profitt frå bedrageri blir mellom anna investert i narkotika og våpen, og finansierer alvorleg organisert kriminalitet, ifølgje Økokrim.
Store mørketal
I 2023 vart nærare 260.000 digitale bedrageri melde til politiet i dei nordiske landa, men mørketala er store. Dei kriminelle svindla til seg om lag 828 millionar euro, eller rundt 9,6 milliardar kroner, berre i fjor.
Fleire gjerningspersonar bak nettbankbedrageri er tilknytt organiserte kriminelle nettverk og opererer på tvers av landegrensene. Samarbeid internt i Norden er dermed avgjerande for å kunne få bukt med desse bedrageria, ifølgje Lønseth.
I trusselvurderinga blir det lagt fram fleire tilrådingar for å betre kunne få bukt med denne forma for kriminalitet. Mellom anna betre teknologi og analytiske verktøy hos politistyresmaktene, og lovendringar som gjer at ein lettare kan dele informasjon mellom bankar, telekomsektoren og politiet.
Må ta ansvar
Dei nordiske politistyresmaktene meiner også at teknologiselskapa må ansvarleggjerast. Teknologigigantane tener pengar på svindelannonsar, blir det slått fast i rapporten.
– Ein meir effektiv måte å forhindre annonsar for falske investeringar i sosiale medium kan vere å setje press på tekgigantene eller endre lovene for å ansvarleggjere dei i større grad for innhaldet og annonsane på plattformene deira. Dette vil krevje at selskapa må gå gjennom annonsane før publisering i staden for å fjerne dei etter at dei allereie er publiserte, heiter det.
– Dei nordiske landa har hatt ein enorm auke av nettbaserte bedrageri dei siste åra. Vi ser at dei kriminelle opererer på tvers av landegrensene. Samarbeid mellom styresmaktene i dei nordiske landa har derfor mykje å seie i kampen mot kriminaliteten, seier sjef for Økokrim, Pål K. Lønseth.
I ei trusselvurderinga som blir offentleggjord tysdag, legg Økokrim i Noreg og politistyresmakter i dei fire andre nordiske landa fram sine tilrådingar for korleis Norden kan styrkje den felles kampen sin mot digitale bedrageri.
Det er omfattande tilfelle av nettbaserte bedrageri i heile Norden. Profitt frå bedrageri blir mellom anna investert i narkotika og våpen, og finansierer alvorleg organisert kriminalitet, ifølgje Økokrim.
Store mørketal
I 2023 vart nærare 260.000 digitale bedrageri melde til politiet i dei nordiske landa, men mørketala er store. Dei kriminelle svindla til seg om lag 828 millionar euro, eller rundt 9,6 milliardar kroner, berre i fjor.
Fleire gjerningspersonar bak nettbankbedrageri er tilknytt organiserte kriminelle nettverk og opererer på tvers av landegrensene. Samarbeid internt i Norden er dermed avgjerande for å kunne få bukt med desse bedrageria, ifølgje Lønseth.
I trusselvurderinga blir det lagt fram fleire tilrådingar for å betre kunne få bukt med denne forma for kriminalitet. Mellom anna betre teknologi og analytiske verktøy hos politistyresmaktene, og lovendringar som gjer at ein lettare kan dele informasjon mellom bankar, telekomsektoren og politiet.
Må ta ansvar
Dei nordiske politistyresmaktene meiner også at teknologiselskapa må ansvarleggjerast. Teknologigigantane tener pengar på svindelannonsar, blir det slått fast i rapporten.
– Ein meir effektiv måte å forhindre annonsar for falske investeringar i sosiale medium kan vere å setje press på tekgigantene eller endre lovene for å ansvarleggjere dei i større grad for innhaldet og annonsane på plattformene deira. Dette vil krevje at selskapa må gå gjennom annonsane før publisering i staden for å fjerne dei etter at dei allereie er publiserte, heiter det.
