Slekta reiste jorden rundt for å møtes på Bua

– Slektstreffet skulle egentlig vært i 2021, men pandemien satte en stopper for planene. Sist vi var samlet, var i 2016, så dette har vi gledet oss lenge til, forteller Lloyd Ritter, som til daglig bor i Washington D.C.

Sammen med søsken, tanter, fettere og kusiner har han reist til Bua – stedet hvor familiens røtter går flere hundre år tilbake.

– Vi kommer fra mange ulike steder: Arizona, Florida, New York, Mexico City og Tokyo. Noen bor fortsatt i Norge, blant annet i Oslo og her på Bua, sier han.

Tilbake der alt startet

Selv om slekta er spredt over store deler av verden, er det ett sted de alltid vender tilbake til.

– Vi hadde et treff på Long Island i New York for mange år siden, men Bua er noe helt for seg selv. Det er her familien vår startet – det gir treffet en ekstra dimensjon, sier Ritter.

– Vi elsker Bua, skyter flere slektninger inn under intervjuet.

Flere har allerede vært i Norge i over en uke og kombinert slektstreffet med besøk til steder som Oslo, Valdres og Bergen. Bua har vært siste stopp før selve høydepunktet – samlingen på lørdag.

– Det er ikke ofte vi får samlet så mange samtidig, så det er utrolig gøy at vi nå er nesten 90 personer, sier Ritter.

Han forklarer at mange i familien ser hverandre i mindre sammenhenger, men at nesten hele slekta samlet på ett sted er en sjelden begivenhet.

– Det gjør inntrykk å stå her på Bua omgitt av nesten hele slekta. Vi har kontakt jevnlig, men dette er noe helt annet, sier han.

Savner nærbutikken

Ritter har flere ganger vendt tilbake til Bua – bygda der mormoren hans Ales Kristine hadde sine røtter, og hvor moren Liv Oppdal (født Bua) og tanten Inger Lilly ble evakuert fra Bergen under krigen. Hver gang slår det ham hvor mye som har forandret seg.

– Jeg savner den gamle butikken som sto der leilighetene ligger nå, sier han og peker på tomta der Buavåg landhandel lå – det samme bygget hvor Vestavind ble grunnlagt.

Inger Lilly dro videre til Brooklyn i 1947, mens Liv ble værende i Norge noen år til før også hun emigrerte. I New York fant søstrene et etablert norsk miljø, og siden har familien forgrenet seg over hele USA – med en avlegger helt til Japan.

Slektstreffet i helgen trakk trådene tilbake til besteforeldrene deres, Lars og Inger Marie Bua. Paret fikk ti barn; fire døde barnløse, men etterkommere fra fem av de seks barnegrenene som førte slekten videre, var samlet på Bua.

Stolte av slekta

Flere i familien er stolte av slektshistorien og hvor langt tilbake røttene strekker seg.

– Familien vår kan spores tilbake til 1500-tallet her i Bua har jeg hørt Lars har funnet ut. Det gir en ekstra dimensjon når vi samles her, sier Lloyd.

Slektstreffet samler unge og gamle – og mange har vært spente på å bli kjent med sletkninger de aldri før har møtt.

– Dette er virkelig en spesiell anledning. Det er utrolig hvor mye kjærlighet og fellesskap som kan vokse ut fra én gård, avslutter Ritter.

Slektsrøttene

Lars Bua som i dag bor på familiegården på Bua, har leitet en del etter forfedrene og -mødrene til slekta. Den første av Lars sin slekt som han og familien er sikre på at har bodd på Bua, var Eirik Mattson og kona Ingeleiv på 1500-tallet. Eirik var sønn til Mats Sveio av slekta Dall som har vide røter i Sunnhordland og Hardanger.

Historien starter ved Sveigarden, like ved den gamle gravlunden i Sveio. Derfra flyttet Eirik og Ingeleiv til Bua, til klyngetunet. Først på 1700-tallet, flere generasjoner etter Eirik, ble gården delt i to – og senere i fire bruk. Det opprinnelige huset til Eirik og Ingeleiv ble i 1840 flyttet fra klyngetunet til Sætehaugen.

Dermed rommer tømmeret i huset som står bare noen meter fra Lars sin egen dørstokk, fortsatt over fire hundre års slektshistorie – et håndfast ekko av dem som levde her før.