Bli abonnent
Logg inn

nyhende

Intense reklamekampanjar kopla røyking til modernitet, raffinement og eleganse.
Intense reklamekampanjar kopla røyking til modernitet, raffinement og eleganse.
Under andre verdskrigen vart det innført rasjoneringskort på tobakk. Boka «Tobakk til eige bruk» om dyrking heime sel 33.000 eksemplar. Her blir heimeavla tobakksblad køyrde på kjerre gjennom Oslos gater på veg til fabrikken. I 1946 blir rasjoneringa oppheva. Tobakk får status som nødvendigheitsgode av forsyningsstyresmaktene.
Under andre verdskrigen vart det innført rasjoneringskort på tobakk. Boka «Tobakk til eige bruk» om dyrking heime sel 33.000 eksemplar. Her blir heimeavla tobakksblad køyrde på kjerre gjennom Oslos gater på veg til fabrikken. I 1946 blir rasjoneringa oppheva. Tobakk får status som nødvendigheitsgode av forsyningsstyresmaktene.
Røyking var ein del av det sosiale livet. Politikarar, legar, kongelege og toppidrettsfolk vart hyppig sett røykjande. Kronprins Olav i sofakroken på Skaugum i 1949 med kronprinsesse Märtha, prinsesse Astrid i prikkete kjole og prins Harald.
Røyking var ein del av det sosiale livet. Politikarar, legar, kongelege og toppidrettsfolk vart hyppig sett røykjande. Kronprins Olav i sofakroken på Skaugum i 1949 med kronprinsesse Märtha, prinsesse Astrid i prikkete kjole og prins Harald.
Folk vart eksponert for røykjande førebilete på TV og i film og gjennom reklameannonsar.
Folk vart eksponert for røykjande førebilete på TV og i film og gjennom reklameannonsar.
OL i Oslo i 1952: Kombinertløpar Simon Slåttvik under hopprennet i Holmenkollen tenner ein sigarett for Erling Kroken, og tek ein sjølv òg. Røyking var ikkje uvanleg blant idrettsutøvarar.
OL i Oslo i 1952: Kombinertløpar Simon Slåttvik under hopprennet i Holmenkollen tenner ein sigarett for Erling Kroken, og tek ein sjølv òg. Røyking var ikkje uvanleg blant idrettsutøvarar.
1954: Ei undersøking viser at 75 prosent av mannlege og 45 prosent av kvinnelege legar røyker kvar dag. Det er meir enn blant gjennomsnittet for befolkninga. Hans Jacob Ustvedt var overlege, professor og motstandspioner, og seinare kringkastingssjef. Her på legekontoret i 1954.
1954: Ei undersøking viser at 75 prosent av mannlege og 45 prosent av kvinnelege legar røyker kvar dag. Det er meir enn blant gjennomsnittet for befolkninga. Hans Jacob Ustvedt var overlege, professor og motstandspioner, og seinare kringkastingssjef. Her på legekontoret i 1954.
Etter at amerikanske studiar slår fast at lungekreft og hjarte-kar-sjukdommar har samanheng med røyking, blir innføring av reklameforbod, helseåtvaringar, opplysningstiltak og røykesluttiltak tilrådd i 1967. Fabrikkeigar Johan H. Andresen (biletet) foreslår i staden å gjere sigarettar billig, «så kan vi kaste halvparten. Stumpen er farlegast.»
Etter at amerikanske studiar slår fast at lungekreft og hjarte-kar-sjukdommar har samanheng med røyking, blir innføring av reklameforbod, helseåtvaringar, opplysningstiltak og røykesluttiltak tilrådd i 1967. Fabrikkeigar Johan H. Andresen (biletet) foreslår i staden å gjere sigarettar billig, «så kan vi kaste halvparten. Stumpen er farlegast.»
1972: Dei første statlege opplysningskampanjane om helseskadane til røykinga blir lanserte. Omgrepet passiv røyking dukkar opp. Reklameforbodet lèt vente på seg. Her i Oslo sentrum i 1973.
1972: Dei første statlege opplysningskampanjane om helseskadane til røykinga blir lanserte. Omgrepet passiv røyking dukkar opp. Reklameforbodet lèt vente på seg. Her i Oslo sentrum i 1973.
1975: Lova om vern mot tobakksskadar set eit totalt forbod mot all tobakksreklame, innfører helseåtvaringar på tobakkspakkane og 16-års aldersgrense for kjøp og sal av tobakk. Reklameskilt blir teke ned, her i Oslo.
1975: Lova om vern mot tobakksskadar set eit totalt forbod mot all tobakksreklame, innfører helseåtvaringar på tobakkspakkane og 16-års aldersgrense for kjøp og sal av tobakk. Reklameskilt blir teke ned, her i Oslo.
Lova om vern mot tobakksskadar innfører helseåtvaringar trykka på tobakkspakkane. I 1977 kom forslag om 16 nye, meir skremmande åtvaringar mot røyking.
Lova om vern mot tobakksskadar innfører helseåtvaringar trykka på tobakkspakkane. I 1977 kom forslag om 16 nye, meir skremmande åtvaringar mot røyking.
1. juli 1988: Den såkalla «røykjeloven» trer i kraft, eit vern mot passiv røyking i lokale og transportmiddel der allmenta har tilgang. Den vart utvida til å gjelde arbeidsplassar òg. Her frå redaksjonen i NTB.
1. juli 1988: Den såkalla «røykjeloven» trer i kraft, eit vern mot passiv røyking i lokale og transportmiddel der allmenta har tilgang. Den vart utvida til å gjelde arbeidsplassar òg. Her frå redaksjonen i NTB.
Frå byrjinga av 1990-åra blir forbruket av sigarettar redusert raskt. Røykjarane må gå ut eller på eigne røykjerom i arbeidstida.
Frå byrjinga av 1990-åra blir forbruket av sigarettar redusert raskt. Røykjarane må gå ut eller på eigne røykjerom i arbeidstida.
1. juni 2004 blir det innført forbod mot å røyke innandørs på alle serveringsstader. Røykjelova fekk litt støtte i 1. mai-toget i Oslo. To år etter slår styresmaktene fast at innføringa av røykjelova har ført til auka trivsel, betre sjølvopplevd helse, betre luftkvalitet, god etterleving, få handhevingsproblem og ingen endringar i besøksfrekvens og inntening på serveringsstadene.
1. juni 2004 blir det innført forbod mot å røyke innandørs på alle serveringsstader. Røykjelova fekk litt støtte i 1. mai-toget i Oslo. To år etter slår styresmaktene fast at innføringa av røykjelova har ført til auka trivsel, betre sjølvopplevd helse, betre luftkvalitet, god etterleving, få handhevingsproblem og ingen endringar i besøksfrekvens og inntening på serveringsstadene.
Påbod om billettåtvaringar på tobakkspakkane blir vedteke i 2009, og året etter blir forbod innført mot synleg oppstilling av tobakksvarer. I 2013 kjem forbod mot tipakningar og opphøyr av røykjerom i offentlege verksemder.
Påbod om billettåtvaringar på tobakkspakkane blir vedteke i 2009, og året etter blir forbod innført mot synleg oppstilling av tobakksvarer. I 2013 kjem forbod mot tipakningar og opphøyr av røykjerom i offentlege verksemder.

Røyking i Noreg: Frå fabelaktig til forbode

I dag er det Verdas tobakksfrie dag. Sigarettrøyking i Noreg vart svært vanleg med automatisert produksjon. Røyking vart sett som eit gode, nesten ein rett, fram til ein vart klar over helsefarane.

Publisert Sist oppdatert

1910: Automatisering, masseproduksjon og lågare prisar i tobakksindustrien gjer sigarettrøyking vanleg, særleg for menn. Intense reklamekampanjar koplar røyking til modernitet, raffinement og eleganse.

1942: Under andre verdskrigen blir rasjoneringskort innført på tobakk. Boka «Tobakk til eige bruk» om dyrking heime sel 33.000 eksemplar.

1946: Rasjonering stansar, og styresmaktene gir tobakk status som eit nødvendigheitsgode. Marshall-hjelpa gav røyk til befolkninga.

Ein del av det sosial livet

1950-talet: Røyking er ein del av det sosiale livet. Folk blir eksponert for røykjande førebilete på TV og i film og reklameannonsar. Politikarar, kongelege og toppidrettsfolk blir hyppig sett røykjande.

1954: Ei undersøking viser at 75 prosent av mannlege og 45 prosent av kvinnelege legar røyker kvar dag. Det er meir røyking blant legar enn blant gjennomsnittet for befolkninga.

1960: Boka om Skikk og Bruk skriv «Eit vertskap som ikkje tillater røyking ved bordet, kan risikere å legge ein dempar på heile selskapet».

Røyking og kreft

1964: Amerikanske studiar slår fast at lungekreft og hjarte-kar-sjukdommar har samanheng med røyking. Rapporten får stor merksemd i Noreg. Motstanden mot røyking aukar, og Stortinget set ned «Utval for forsking i røykjevanar» året etter.

1967: Røykjevane-utvalet tilrår koordinert innføring av reklameforbod, helseåtvaringar, opplysningstiltak og røykesluttiltak.

1971: Tobakksskaderåda frå staten blir oppretta.

1972: Dei første statlege opplysningskampanjane om helseskadane til røykinga blir lanserte. Omgrepet passiv røyking dukkar opp.

Røykeskadelova

1975: Lova om vern mot tobakksskadar set eit totalt forbod mot all tobakksreklame, innfører helseåtvaringar på tobakkspakkane og 16-års aldersgrense for kjøp og sal av tobakk.

1981: Den Norske Lægeforenings landsstyre oppmodar regjeringa til å arbeide for at Noreg kan bli eit røykfritt samfunn innan år 2000.

1984: Tobakksskadelova blir utvida med fleire og større helseåtvaringar på tobakksvarer.

1988: Den såkalla «røykelova» trer i kraft, eit vern mot passiv røyking i lokale og transportmiddel der allmenta har tilgang. Frå byrjinga av 1990-åra blir forbruket av sigarettar redusert raskt.

Aldersgrense 18 år

1995: Aldersgrensa for kjøp og sal av tobakk blir høgna til 18 år.

2003: Ei utgreiing frå Nasjonalt folkehelseinstitutt konkluderer med at 16 prosent av alle dødsfall kjem av røyking.

2004: 1. juni blir forbod innført mot å røyke innandørs på alle serveringsstader.

2006: SIRUS og Statens arbeidsmiljøinstitutt slår fast at innføringa av «røykeloven» har ført til auka trivsel, betre sjølvopplevd helse, betre luftkvalitet, god etterleving, få handhevingsproblem og ingen endringar i besøksfrekvens og inntening på serveringsstadene.

Legg ned produksjonen i Noreg

2008: JL Tiedemans tobaksfabrik legg ned produksjonsavdelinga si i Noreg. All tobakksproduksjon på norsk jord er dermed eliminert.

2013: Synlegheita av tobakksprodukt blir gradvis mindre. Stortinget vedtek forbod mot tipakningar og opphøyr av røykjerom i offentlege verksemder.

2017: Standardisert innpakning av tobakksprodukt blir innført frå 1. juli.

Kjelder: Store norske leksikon og Folkehelseinstituttet
nyhende
Powered by Labrador CMS