No rullar eldrebølga også over Sveio

Dette seier Petter Steen jr. Han er rådgjevar innan skulesektoren, og dessutan folkehelsekoordinator i 20 prosent stilling i Sveio.

Han meiner dei demografiske endringane i kommunen kjem ekstra klårt fram når tala på eldre blir haldne saman med elevtal i barneskulen og fødselstala. No har Sveio 575 elevar i barneskulealder. I 2030 vil dette, ifølge prognosane, gå ned til 466 og vidare til 439 i 2034.

Barnetalet nedover

I 2010 hadde Sveio 71 eittåringar blant innbyggjarane sine. Talet auka til 96 i 2013, men har gått ned til 57 i 2024. Talet blir påverka av både fødslar og inn- og utflytting. I 2023 blei det fødd 48 nye sveibuar. For nokre tiår sidan var talet mest dobbelt så høgt, fortel Steen jr.

– Her følgjer sveibuane trenden elles i landet og i Europa. I gjennomsnitt føder norske kvinner 1,42 barn kvar. Med færre kvinner i fertil alder er dette talet venteleg fallande. For å oppretthalda folketalet må fødselsraten vera på 2,1. Me må tilbake til 1970-åra for å finna så høge tal. Seinare er det arbeidsinnvandring og tilstrøyming av flyktningar og asylsøkarar som har stått for folketalsauken.

Ein del av dette materialet presenterte han også på fagdagen for helse og omsorg i soknehuset 2. mai. Vestavind har dessutan fått tilgang til folkehelseprofilen for Sveio 2024 som Steen jr. har vore saksbehandlar for. Folkehelseprofilen skal presenterast for kommunestyret 17. juni.

Folketalet flatar ut

Som elles i landet har eldrebølga samanheng med dei store årskulla som blei fødde dei første åra etter andre verdskrigen, og auka levealder. Når Sveio framleis har ei yngre befolkning enn landsgjennomsnittet, har det samanheng med stor tilflytting til nye bustadfelt på Ekrene, Rophus og Sveio sentrum frå 2000 til 2015.

Tilfyttinga flata ut omlag samstundes med at talet på arbeidsinnvandrarar stagnerte på landsbasis. Dette hadde igjen samanheng med utviklinga innan oljenæringa og økonomisk vekst i land som Polen, der mange av arbeidsfolka kom frå.

Kva følgjer endringane i demografi vil få for barnehage- og skulestruktur, bustadbygging og helse og omsorg, vil ikkje Steen jr. uttala seg om. Han nemner berre det som allereie er fakta.

– To barnehagar i Sveio er nedlagde i løpet av to år utan at det har ført til mangel på barnehageplassar totalt i kommunen. Elles rapporterer eg til mine overordna. Administrasjonen si oppgåve er å presentera fakta for politikarane. Dei må ta avgjerd på kvart enkelt område, seier Steen jr.

– Vil ikkje å problematisera

Han legg ikkje skjul på at dei folkevalde kan koma til å stå overfor mange utfordringar.

– Eg likar ikkje å snakka om eldrebølga som eit problem. Folk lever lenger, og det er ei ønska utvikling. Folk er også friskare enn før, men med fleire eldre vil også talet på ein del sjukdomstilfelle auka. Dette er noko me må innretta oss etter.

I denne stiuasjonen blir ikkje pengar, men mangel på fagfolk den store utfordringa, trur folkehelsekoordinatoren i Sveio. Det viser seg allereie at det er vanskelegare å rekruttera legar og sjukepleiarar frå nabolanda våre, mellom anna på grunn av den låge kronekursen. Dessutan trengst fagfolka i større og større grad i heimlanda sine. Samstundes ser Steen jr. Nye, spennande sjansar som kunstig intelligens (KI) og velferdsteknologi medfører.

Ansvar for eigen alderdom

Uansett meiner folkehelsekoordinatoren det blir viktigare og viktigare for eldre å ta større ansvar for eigen alderdom. Det gjeld tilrettelegging av bustad, og det gjeld å halda seg i form og velja eit sunt kosthald. Her meiner han folk i Sveio har eit godt utgangspunkt.

– Sveibuar flest lever tett på naturen med massevis av turalternativ å velja mellom. Her er mykje frisk luft og lite forureining, trass i at me har ein mykje trafikkert motorveg gjennom kommunen. Folkehelseprofilen viser også at me skårar positivt på dei fleste område.

Blinkar raudt

Dei negative utslaga på folkehelseprofilen gjeld mest ungdom. Data frå sesjonane viser at talet på overvektige 17-åringar i Sveio er høgare enn landsgjennomsnittet. Samstudes oppgir 46 prosent av 17-åringane at dei trenar sjeldnare enn ein gong i veka. På landsbasis er denne andelen 28 prosent.

Eit anna fenomen som Steen jr. Ikkje har forklaring på, er at Sveio ligg markert over landsgjennomsnittet når det gjeld tjukktarm- og endetarmkreft. Dette er kreftformer som først og fremst råkar eldre, og som er kosthaldrelaterte.