nyhende

Halvparten av alle åleineforsørgjarar slit med å ha råd til nok og sunn mat til barna sine, viser ein rapport frå Sifo. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB / NPK
Halvparten av alle åleineforsørgjarar slit med å ha råd til nok og sunn mat til barna sine, viser ein rapport frå Sifo.

Knekkpunktet er 800.000: Dette er inntekta barnefamilien treng for å ha nok, seier forskar

Barnefamiliar som tener under 800.000 kroner, seier dei har materielle manglar og slit med å ha nok sunn mat. – Skattesystemet vårt kan brukast, seier Unicef.

Publisert Sist oppdatert

– Det er ei høg inntekt, spesielt for einslege. For mange hjelper det ikkje å komme i arbeid, du tener framleis ikkje nok til å kunne dekkje det aller mest nødvendige, seier forskar Silje Elisabeth Skuland i Forbruksforskingsinstituttet Sifo ved Oslomet.

Unicef i Noreg har bede Sifo lage rapporten som vart publisert torsdag.

– Skattesystemet kan vere eit kraftfullt verkemiddel for å løfte fleire familiar ut av fattigdom og bør utforskast som ein del av løysinga. Vi må ta i bruk heile verktøykassa: Auka barnetrygd og høgare minstesatsar har dokumentert effekt, men vi må også våge å tenkje nytt, foreslår direktør Elin Saga Kjørholt i Unicef i Noreg.

Ho seier det haster for norske barnefamiliar og at dei treng eit reelt levekårsløft.

Stadig fleire foreldre slit med å dekkje heilt nødvendige ting som klede, utstyr til heimen og deltaking i fritids- og sosiale aktivitetar som cupar og bursdagar. Sjølv om dei har inntekt på 800.000 kroner i året.

– Sjokkerande

Rapporten Familiefattigdom er ei undersøking av materielle manglar og økonomisk utryggleik i barnefamiliar. Forskarane har sett spesielt på barnefamiliar før og under dyrtida (2021-2024).

Barnefamiliar som har ei inntekt på under 800.000 kroner, oppgir fleire materielle manglar enn dei familiane som tener meir. Det betyr at dei kan ha problem med å dekkje viktige behov i familien. Det kan vere nødvendig klede, utstyr til heimen og deltaking i fritids- og sosiale aktivitetar som cupar og bursdagar.

Straumrekninga, bustadlånet og mat. Alle prisane har auka.

– Vi set spørsmålsteikn ved om arbeidslinja er tilstrekkeleg. Når ei solid inntekt ikkje er nok til å dekkje livsopphaldet til ein familie, må vi tore å diskutere andre tiltak, seier direktør Kjørholt i Unicef Norge.

Ho seier funna er sjokkerande, at ei heilt vanleg inntekt ikkje er nok lenger.

Måling av fattigdom

Både Unicef og Sifo seier Noreg treng ein ny måte å måle familiefattigdom i Noreg. I dag seier ein at ein person har låg inntekt dersom vedkommande har ei inntekt som svarer til 60 prosent eller mindre enn snittet i befolkninga etter skatt per person i familien. I 2023 oppgir SSB at låginntektsgrensa 285.700 etter skatt.

– Vi treng eit nytt blikk på korleis vi måler og forstår fattigdom. Det handlar ikkje berre om inntekt, men om evna til å leve eit verdig liv, seier Skuland i Sifo.

Direktør Kjørholt seier at situasjonen kan føre til mindre tryggleik og utfordre stabiliteten i samfunnet.

– Familiefattigdom er ikkje berre ei sosial utfordring, det er ei krise for samfunnet, seier ho.

– Priseksplosjonen på heilt nødvendige gode som mat, straum og bustad har skove nye grupper ut i fattigdom, seier direktør Elin Saga Kjørholt i Unicef Norge.

Vågslid: Betring

Barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) meiner det ikkje er tvil om at renteoppgangen og prisstigninga dei siste åra har gjort kvardagen meir krevjande for mange, og at det har ramma hardast dei med minst og barnefamiliar med store bustadlån.

– Rapporten viser heldigvis også at den økonomiske situasjonen for dei fleste har vorte betre etter kvart som prisstigninga har flata noko ut og økonomiske tiltak retta mot barnefamiliar vart innførte, seier ho i ei fråsegn til NTB.

Ho meiner at det betyr at politikk som reduserer utgiftene til folk som billigare barnehage og auka barnetrygd, har noko å seie.

– Mest av alt betyr det noko med trygg økonomisk styring og ansvarleg pengebruk i budsjetta, for at rente og pris skal gå ned.

Powered by Labrador CMS