Grønt, godt og gratis

Fjæresaulauk

Lange stilkar med frø, omkransa av lange blad. Blada er fjæresaulauk.

Bruk: Smakar som koriander, og blir brukt opphakka som krydder i salat, på fisk eller i gryter og sausar.

Rogn

Tre til ti meter høgt tre med finna blad, kvite blomar og oransjeraude bær.

Bruk: Ferske bladknoppar kan ein sylte og nytte ved sida av spekemat. Blada smaker litt som marsipan og bitre mandlar, men bør ikkje etast i store mengder. Bæra kan brukast til rognebærgelé (godt til viltkjøt eller ost) og chutney, saft, syltetøy, vin, likør og sprit. Ein kan også tørke bæra og bruke dei i frukostblanding.

Strandkarse

Mellom 30 til 80 cm høg, med mange små og kvite blomar.

Bruk: Heile planta kan etast. Blada smakar ei blanding av sennep og peparrot. Kan forvellast, eller nyttast rå i salat.

Gauksyre

Tre hjarteforma blad og raud stilk.

Bruk: Heile planta kan etast rå. God i salat og set fin smak på fisk, supper og potet. Kan forvellast for ein mildare smak.

Russekål

Lange stilkar med gule blomar.

Bruk: Heile planta kan etast. Knoppane smakar brokkoli, unge blad har mild kålsmak og passar i salat. Blomen smakar kål og er fin som garnityr.

Skjørbuksurt

Opptil 30 cm høg, med hjarteforma blad som dannar ein rosett. Kvite blomar i tette klasar.

Bruk: Heile planta kan etast rå. Skota er milde og kan nyttast i osterettar, urtesmør og som garnityr. Blada har skarp, sennepsaktig lukt og passar i salat i små mengder. Blomen har mild smak av karse og er fin som garnityr.

Granskot

Plukk den lys grøne tuppen på greina om våren, før dei faldar seg ut.

Bruk: Syrleg og frisk smak som gjer seg godt kokt til saft, sirup og i salatdressingar.

Ramslauk

20–40 cm høg. Breie, liljekonvalliknande blad og kvite blomar. Sjølve lauken er kvit, lang og smal.

Bruk: Rå eller kokt, i gryterettar, sausar og suppe, på same vis som kvitlauk, graslauk eller purre. Blada kan nyttast som spinat og til pesto, og i salat. Til liks med blomen, er dei også fine som garnityr. NB: Blada på ramslauk liknar liljekonvallblad, som er svært giftig.

Løvetann

Lang, grov rot med bladrosett og gul blomsterkorg på toppen.

Bruk: Unge blad kan minne om ruccola og er gode i salat. Knoppane kan ristast som snacks, medan blomane kan brukast til vinlegging. I krisetider har røtene vore nytta som erstatning for kaffi.

Geitrams

50 til 200 cm høge stenglar med lansettforma blad og rosa blomar langsmed heile stengelen.

Bruk: Nye skot (max 20 cm høge) kan kokast og nyttast som asparges etter at bladrosetten er fjerna. Unge blad kan også nyttast i salat.

Skvallerkål

30–100 cm høg med taggete blad og kvite blomar.

Bruk: Heile planta kan etast. Også kalla «tysk kål». Kokte, unge blad kan erstatte spinat og er gode i supper, stuingar og gryter. Dei blir også nytta rå i salat, puré og pesto. Blomane kan det lagast saft av.

Mjødurt

50 til 150 cm høg med store, finnete grunnblad og treflika småblad, og små, kremkvite blomar i ein stor og flat topp.

Bruk: Unge blad og blomar kan etast. Blada smakar som ei mild blanding av honning, sitron, mandel og vanilje. Dei er gode i salat, oljer og eddik. Kan også brukast i kompott, gelé og syltetøy og har vore mykje nytta i øl og vin. Den kvite blomen kan tørkast og knusast og brukast som vaniljepulver.

Kjelder: Artsdatabanken, Nibio, Store Norske Leksikon og Wikipedia.