Fem prioriterte saker for 2026

De fem prioriteringene handler om samferdsel gjennom E134 og E39, rekruttering og kompetanse, kraft og planene for Krisesenter Vest. Målet med listen er å samle kommunene om saker der regionen kan opptre med én felles stemme og skape større politisk oppmerksomhet inn mot nasjonale politikere.

E134 og E39

E134 ble trukket fram som en av de sentrale samferdselsprosjektene. Sveio-ordfører André Mundal Haukås forteller at rådet vil jobbe for at veien utbedres for å gi tryggere ferdsel og bedre framkommelighet mellom øst og vest.

– Her er det snakk om en europavei med mye trafikk der enkelte strekninger fortsatt mangler gul midtstripe, sier han for å illustrere manglene ved veien.

E39 mellom Bergen og Stavanger var også på agendaen. Rådene tok til orde for at veien ikke bør behandles som separate delprosjekter i Rogfast og Hordfast, men som én samlet satsing. Rådene ønsker også å jobbe med at planene i Hordfast-delen framskyndes.

Rekruttering og kompetanse

Rekruttering og kompetanse ble løftet fram som en felles utfordring. Bakgrunnen er et presset arbeidsmarked, der både kommunale tjenestetilbud påvirkes av mangel på arbeidskraft, samtidig som store aktører i regionen står midt i en omstilling med behov for kompetanse.

– Vi har for eksempel to store verft i Haugesund og Stord som historisk har vert gode på å endre kurs i tråd med markedet. Det vil også skje fremover. For å sikre at vi har riktig kompetanse her i regionen, ønsker vi å etablere utdanningsmuligheter som treffer behovene. Vi er avhengig av at unge med kompetanse etablere seg her, der arbeidsplassene finnes, sier Haukås.

Under møtet viste han også til ordningen der legestudenter ved Universitetet i Bergen kan ta deler av utdanningen ved Helse Fonna i Haugesund. Haukås pekte på dette som et positivt tiltak som kan være med på å sikre fremtidig rekruttering av kompetanse.

Krisesenter Vest

Planene om et nytt Krisesenter Vest i Aksdal er en av sakene rådene vil prioritere inn mot 2026. Bakgrunnen er at prosjektet etter dagens regelverk ikke har rett til investeringstilskudd fra Husbanken.

Krisesentertilbudet er en lovpålagt oppgave som de 16 eierkommunene må levere, men får ikke samme støtteordninger som andre lovpålagte kommunale tjenester. Rådene vil derfor løfte saken videre overfor departementet og Stortinget, med mål om en regelverksendring som gir krisesenterprosjekter investeringstilskudd på linje med andre kommunale oppgaver.

Kraft og nett

Kraft ble også løftet fram som en sak som blir viktig i tiden fremover. Haukås peker på at strømforbruket øker, og at regionen er avhengig av et nett som er dimensjonert for behovene som kommer.

– Skal vi sikre at vi får kraften dit vi trenger den, må strømnettet tåle den kapasiteten som kreves. Det er viktig blant annet for at vi kan tilby strøm til nye bedrifter og næringer som ønsker å etablere seg i regionen, sier Haukås.

Han mener dagens nett ikke er godt nok rustet for utviklingen og den økende etterspørselen etter strøm som energikilde.

Under møtet vedtok rådene en felles uttalelse til Energidepartementet om bruken av flaskehalsinntekter. Rådene ber blant annet om at ordningen forlenges til 31. desember 2026, at en større del av inntektene brukes til å redusere nettleien i prisområde NO2, og at midlene i større grad går til investeringer i strømnettet som kan øke overføringskapasiteten og redusere prisforskjeller mellom prisområder.

Rådene gir større gjennomslag

Haukås er tydelig på at rådene og møtene har en nyttig funksjon.

– Når man er i politikken må man ha tålmodighet, men når vi nå står sammen som er stor og viktig region for Norge, har vi større sjanse for å få oppmerksomhet for våre saker når vi reiser til Oslo for å løfte de viktige temaene, sier Haukås.

Haukås viser til at Sunnhordlandsrådet reiser til Oslo 12.-14. januar 2026, der rådet vil løfte regionens saker i møter med stortingspolitikere og andre sentrale aktører.