Ukrainsk «eggkamp» og fargerik påske i Sveio

Familien Kochurov kom fra Kyiv for to og et halvt år siden sammen med barna Viktoriia (8) og Maksym (15). I Ukraina jobbet mamma Taisa som skatteinspektør, mens pappa Serhii bygde karriere innen banksektoren.

I dag er de godt i gang med å skape seg et nytt liv i Sveio. Taisa har åpnet sin egen velværesalong «Skjønnstil», og Serhii jobber i den lokale bedriften Nygård Tak AS. Barna går på skole, får nye venner og utforsker sitt nye hjemland. Men når påsken kommer, vekkes Ukraina til liv i hjemmet deres.

Påske som en regnbue

I Norge forbindes påsken ofte med fargen gul, fjellturer og påskekrim, mens for ukrainere ser høytiden helt annerledes ut.

– Vi farger eggene i alle regnbuens farger. Gult, oransje, rødt. Det er så mange farger, forteller Viktoriia.

De fargede eggene er ikke bare til pynt. I ukrainsk kultur symboliserer egget selve livet, gjenfødelse og det godes seier. Tradisjonen med å dekorere egg har en lang historie: fra de enkle, ensfargede «krashanka» til de detaljerte «pysanka»-eggene med intrikate mønstre, der hvert eneste tegn har sin egen dype betydning.

Den morsomste tradisjonen – «eggkakking»

Når eggene er ferdig farget, begynner den delen av feiringen som både barn og voksne gleder seg mest til.

– Vi tar to egg og slår dem mot hverandre. Den som sitter igjen med egget som ikke har sprukket, har vunnet, forklarer Viktoriia.

Denne leken kalles «navbytky» på ukrainsk, eller eggkakking på norsk, og er en vesentlig del av feiringen.

– Hos oss er det alltid pappa som vinner, ler barna.

Serhii smiler bare hemmelighetsfullt: 

– Jeg har min egen hemmelighet for hvordan jeg velger ut det sterkeste egget.

Den enkle leken forvandles til et ekte familieritual – fylt med spøk, latter og en liten konkurranse som forener alle rundt bordet.

Skjærtorsdag – en dag for renselse

Forberedelsene til påsken begynner flere dager før selve høytidsdagen, 1. påskedag. I Ukraina starter dette med det som kalles «Den rene torsdagen», som tilsvarer vår skjærtorsdag.

– Dette er en helt spesiell dag for oss. Vi vasker og rydder huset, bader, og prøver å rense oss ikke bare fysisk, men også innvendig, sier Taisia som bruker fortkortelsen Taya.

Det er også på denne dagen man farger eggene og baker de tradisjonelle påskebrødene, paska.

– Vi ønsker å gå høytiden i møte med renhet, både i hjemmet og i sjelen, legger hun til.

Kirken og påskekurven

En av de viktigste tradisjonene er å gå i kirken 1. påskedag.

– I Ukraina dro vi alltid til kirken for å velsigne påskekurven, minnes Taya. 

Velsignelsen går ut på at presten ber en bønn over påskekurven og personen som bærer den, før han skvetter litt vann på kurven.

– Det gir en helt spesiell følelse, mener Taya.

Dette er et ritualet familien håper å kunne fortsette med, forteller far, før han går gjennom hva en slik kurv gjerne inneholder:

• Paska (tradisjonelt påskebrød)

• Fargede egg

• Hjemmelaget pølse eller kjøtt

• Salt

• Noen ganger ost eller smør

– Dette er et symbol på takknemlighet og velsignelse for det nye livet, forklarer Taya.

Etter gudstjenesten drar familiene gjerne hjem for å sette seg ved festbordet. For noen er dette det første måltidet med kjøtt og meieriprodukter etter fasten på 55 dager, men tradisjonen praktiseres ikke like strengt av alle lenger, og heller ikke i familien Kochyrov.

To kulturer – en familie

I dag kombinerer familien både ukrainske og norske tradisjoner.

– Nordmenn drar gjerne til fjells, går på ski og leser påskekrim. Vi er vant til det store festmåltidet hjemme, hvor hele familien samles, sier Serhii.

Men de har funnet et kompromiss:

– Vi kan gjerne dra på skitur vi også. Så lenge vi tar med oss paskaen i sekken, smiler han.

Små historier fra en stor familie

Mellom eggmalingen forteller foreldrene stolt om datterens suksess. 8 år gamle Viktoriia har valgt en av de mest populære aktivitetene i Sveio, nemlig: drill.

Med drillstaven i hånden har Viktoria funnet sin plass i lokalmiljøet. Hun trener målbevisst, deltar i konkurranser og har allerede fylt hyllen hjemme med medaljer.

 – Hun er utrolig arbeidsom, sier pappa Serhii, mens han viser frem bilder av datteren i uniform og med utmerkelser.

Storebror Maksym har en funksjonsnedsettelse og omtales av familien som deres største kilde til glede i hverdagen.

Da familien fikk en katt i november, var det Maksym som ga den navnet, og selv om uttalen av og til kan være utfordrende, sa Maksym «Tatti» helt tydelig. Dermed ble det navnet på familiens katt, forteller far.

Maksym går til daglig på Sveio skule, men i dag er det de fargerike påskeeggene som opptar han mest.

Tradisjoner som støtte

For familien er det viktig å ikke miste kontakten med røttene fra sitt eget hjemland.

– Vi bor i et annet land, men vi vil at barna skal vite hvem de er, og hvor de kommer fra. Hvordan vi farger eggene våre, baker paskaen og feirer påske, sier Taya.

Hun understreker også hvor viktig det er med støtte i en særdeles unormalt situasjon.

– Det er tøft for alle flyktinger. Det er utrolig viktig å holde sammen og støtte hverandre, spesielt i under høytidene.

En invitasjon til lokalbefolkningen

Og til slutt har Taya et råd til lokalbefolkningen i Sveio:

– Smak på paskaen vår, og legg bort påskekrimmen et lite øyeblikk for å bli med oss på «eggkakking», smiler hun.

For rundt dette bordet i Sveio i dag finnes det ingen krig.

Det finnes bare fargerike egg, latter fra barna, den tålmodige katten Tatti – og en familie som tar vare på lyset fra sin kultur, selv langt borte fra hjemlandet.