nyhende

Fra klasserom til rådhus:

Julianne Rommetveit og Jenny Haldin fikk en smakebit på ordførerens hverdag – fra taler på sparket til Teams-møter og kommunepolitikk på nært hold. Nå er de tilbake på skolebenken, og må nok vente noen år før de kan utfordre André Mundal Haukås om ordførerkjedet. Foto: Morten Vågset Møller
Julianne Rommetveit og Jenny Haldin fikk en smakebit på ordførerens hverdag – fra taler på sparket til Teams-møter og kommunepolitikk på nært hold. Nå er de tilbake på skolebenken, og må nok vente noen år før de kan utfordre André Mundal Haukås om ordførerkjedet.

– De snakket nesten latin

Elevene på 9. trinn ved Sveio skule fikk sist uke muligheten til å prøve seg tre dager i arbeidslivet. De kunne selv velge yrker de var nysgjerrige på, og for Julianne Rommetveit og Jenny Haldin var det ordførerjobben som fristet mest.

Publisert Sist oppdatert

Jentene fulgte ordfører André Mundal Haukås gjennom arbeidsdagene, deltok på møter, besøkte ulike steder og fikk dermed et godt innblikk i hva en ordfører gjør i hverdagen.

– Vi vurderte faktisk et advokatfirma først, men så tenkte vi at ordføreren sikkert hadde et spennende program. Og det hadde han, sier Julianne.

– Jeg er med i ungdomsrådet og hadde hørt at det kunne være lærerikt. Og så har han jobbet med mamma før, så jeg kjente ham litt fra før, forteller Jenny.

Politikk, krise og nesten latin

Gjennom dagene med ordføreren fikk de være med på møter om økonomi, samarbeid mellom kommuner og beredskap – blant annet hva kommunen gjør ved strømbrudd, snøkaos eller andre kriser.

– Noen ganger brukte de ord på møtene som nesten hørtes helt latinsk ut, men da forklarte André det etterpå på en måte vi faktisk skjønte, sier Julianne med et smil.

Fullt tempo

Jentene la raskt merke til hvor tettpakket ordførerens dager var, og hvor mange ting man kunne være innom på en dag.

– Han gikk fra tema til tema på bare få minutter. Først snakket han om økonomi, så om helse, og så noe helt annet. Jeg skjønner ikke hvordan han klarer å henge med, sier Julianne.

– Vi ble nesten slitne bare av å følge med, sier hun og ler.

Noe annet som gjorde inntrykk, var hvordan ordføreren håndterte taler – helt uten manus.

– Han tok flere av dem på sparket. Det var skikkelig imponerende, sier Jenny.

Selv om mye var nytt og spennende, var det ikke alt som klarte å engasjere jentene like mye.

– Teams-møtene var kanskje ikke det mest spennende. Det er bedre å være med i fysiske møter, da blir man litt mer interessert i hva som blir sagt, forteller Jenny.

Og de var ikke alene om å kjenne litt på det.

– Han sa faktisk at noen møter kan være litt kjedelige noen ganger. Det var litt gøy å høre, det gjorde ham mer menneskelig, sier hun.

Engasjert i kommunen sin

Hvis de en dag skulle fått teste ordførerlivet på heltid, har de sine egne prioriteringer klare.

– Vi ville satset på ungdom. Flere møteplasser og ting å finne på, sier Julianne.

– Og bolig. Det må bli lettere for unge å etablere seg her. Vi må jo få folk til å ville bli i Sveio, legger Jenny til.

Jentene mener det er en fordel for ungdommene i Sveio at kommunen har en ung ordfører.

– Han skjønner ungdom bedre. Han er lett å snakke med og virker åpen for nye ideer, sier Julianne.

– Det føles ikke skummelt å ta kontakt med ham. Du kan liksom bare si hei og slå av en prat, sier Jenny.

Julianne Rommetveit og Jenny Haldin fikk være med på det meste i løpet av tre dager – inkludert å mingle med en hel gjeng ordførere fra regionen. Fra venstre: Egil Magne Våge (ordfører i Bokn), Leiv Arne Marhaug (ordfører i Karmøy), Jenny Haldin (mulig framtidig ordfører i Sveio), Ole Johan Vierdal (ordfører i Vindafjord), Julianne Rommetveit (mulig framtidig ordfører i Sveio), Morten Helland (ordfører i Bømlo), Mette Heidi Bergsvåg Ekrheim (ordfører i Etne) og André Mundal Haukås (ordfører i Sveio).

Ordfører? Kanskje en annen gang

Etter tre dager med ordføreren er de ganske sikre på én ting: De blir nok ikke ordførere med det første.

– Du kan liksom ikke bare våkne og bestemme deg for å bli ordfører. Det må komme litt naturlig, sier Jenny.

– Og så virker det ganske krevende å alltid måtte være tilgjengelig og hyggelig med alle. Jeg vet ikke om jeg hadde klart å være «på» hele tida, sier Julianne.

De synes det er imponerende hvor mye ansvar ordføreren har, og at jobben i praksis aldri tar helt pause.

– Det er nok ikke en sånn jobb du legger fra deg når du går hjem. Du er ordfører hele tida, avslutter Jenny.

Powered by Labrador CMS