nyhende
Bufdir:
Auka bekymring for dei minste barna
Ni av ti barnevernsleiarar svarer at dei har sett utfordringar hos større barn som burde vore avdekt allereie i spedbarnsfasen og småbarnsfasen.
Ei ny undersøking utført av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) viser ei bekymring for at hjelpa til barna kjem for seint, skriv Bufdir i ei pressemelding.
Ni av ti barnevernsleiarar svarer at tenesta dei siste fem åra har avdekt utfordringar hos familiar med barn over tre år, som dei meiner burde ha vore avdekte allereie i sped- og småbarnsfasen.
– Dette er funn vi tek svært alvorleg, seier direktør Anne Magdalena Solbu Kleiven for kunnskapsdivisjonen i Bufdir.
Barnevernsbarometeret er ei fast undersøking Bufdir utfører for å undersøkje tilstanden i kommunale barnevernstenester og institusjonsbarnevernet.
Auka bekymring for dei minste barna
I år var eitt av temaa i undersøkinga dei minste barna, frå null til tre år gamle. Det fordi Bufdir har sett ein nedgang i barnevernstiltak retta mot desse barna.
– Kombinasjonen av at vi ser færre tiltak mot dei minste barna og at ein stor del barnevernsleiarar er bekymra for dei same barna, betyr at vi må følgje nøye med framover. Tidleg innsats er veldig viktig for eit barn si vidare utvikling i livet, seier Kleiven.
Barnevernsleiarane svarer at grunnen til at desse utfordringane ikkje har vorte avdekte tidlegare, er manglande meldingar frå barnehagane, manglande kompetanse og merksemd, og uverksame tiltak frå andre for lenge.
– Dette kjenner vi igjen frå andre kjelder òg. Tal frå SSB viser at talet på meldingar frå barnehagane held fram med å søkke, seier Kleiven.
Ho minner om at ein er pliktig til å melde frå.
– Viktig verktøy
I tillegg til barna frå null til tre år var temaa rus, planlegging av overgang frå institusjon, nasjonalt gjekk for barnevern og akuttarbeid.
I år deltok berre leiarar. 63 prosent av barnevernsleiarar og 54 prosent av institusjonsleiarane svarte på undersøkinga.
– Barnevernsbarometeret er eit viktig verktøy for å få vite meir om dei viktigaste utfordringane på barnevernsfeltet, og som grunnlag både for prioriteringar og tenesteutvikling, seier Kleiven.