«Vi heier på deg med lese- og skrivevansker, matematikkvansker og språkvansker!»

De aller fleste har i dag hørt om dysleksi. Det betyr at vi har kommet ganske langt, og det skal vi være glade for. Men det betyr ikke at vi er helt i mål. For selv om de fleste har hørt om dysleksi, så er det ikke sikkert at de egentlig helt vet hva det er, eller hvordan de skal møte folk som har dysleksi på en raus og inkluderende måte.

Visste du for eksempel at dysleksi er svært arvelig? At dysleksi ikke har noen ting med intelligens å gjøre? Er like vanlig blant jenter og gutter? At det finnes mange nivåer – fra de som nærmest ikke kan lese i det hele tatt, til de som kan lese ganske bra? At man kan lære seg å bli bedre, men at dysleksi aldri helt går over?

Dette er det fint å vite i møte med noen med dysleksi:

Ditt velmente råd om å rette på noens skrivefeil er faktisk ganske poengløst. Hvis ikke skolen har klart å lære det bort på 10 år, hvorfor tror du at du skal få det til med en kjapp (og noen ganger nedsettende) kommentar?

Men det kanskje ikke så mange vet er at det finnes andre utfordringer som ligner litt – men som likevel har sine helt egne kjennetegn. Den ene kalles på folkemunne dyskalkuli (de proffe sier ofte utviklingsdyskalkuli eller spesifikke matematikkvansker) og er som navnet avslører vansker med tall. Den andre heter DLD og er en såkalt språkforstyrrelse som kan gjøre det vanskelig å si det man vil si, men også å forstå hva andre sier.

En annen viktig ting å vite om denne lille treenigheten av såkalte spesifikke lærevansker er at det er veldig vanlig å ha flere samtidig. Faktisk er det trolig mer vanlig å ha flere enn én, enn «bare» å ha én. Derfor er det så fortvilende at både samfunnet og skolen vet for lite om både matematikkvansker og språkvansker.

Vi håper at dette vil snu snart – vi har ingen tid å miste!

Kjenn dine rettigheter

I høst har vi fått en helt ny opplæringslov. Den nye loven bruker ikke lenger begrepet «spesialundervisning», men har erstattet det med «individuelt tilrettelagt opplæring». Dette skal sikre hjelp til de elevene som ikke har et tilfredsstillende utbytte av opplæringen sånn som den er. Elevene det gjelder, får et vedtak, en individuell opplæringsplan, og helt egne opplæringsmål. Undervisningen kan gis som ene-undervisning, i gruppe eller i klasserommet.

Det er ikke sånn at alle elever som har lese- og skrivevansker, matematikkvansker eller språkvansker, trenger et slikt vedtak. For mange er det nok med ganske små tilpasninger som gjøres i klasserommet. Men uansett er det viktig at alle elever får en opplæring som er tilpasset deres forutsetninger – og vi må ha et soleklart ideal om at opplæringen er så inkluderende som overhodet mulig.

Opplæringsloven gir både skolen noen plikter, og den gir deg noen rettigheter. Dette kan du lese mer om på Dysleksi Norges nettsider.

Lykke til

Vi i Dysleksi Norge ønsker alle sammen et godt skoleår og lykke til. Ved å melde seg inn i Dysleksi Norge får en rettigheter som blant annet veiledning og medlemsblad mestring. Det er også lokallag som tilbyr sosiale aktiviteter sammen med andre dyslektikere og familie. De som er med har det veldig gøy sammen og de håper flere vil være med så vi kan kjenne på et større fellesskap og tilhørighet. Dysleksi Haugalandet er deres lokallag. Dere kan finne de på facebook. Lik siden og dere får info om det som skjer.

Din gave i dag, og helst i alle dager fremover, kan være å være litt mer raus overfor mennesker med skrivefeil.

Gratulerer med dagen!

Caroline Solem, generalsekretær i Dysleksi Norge
Synnøve Dalane, styret i Dysleksi Haugalandet