Sjynt å kjøra buss

Jeg har «kjørt» buss på nettet for å få med meg den nye påtenkte skoleruten for elevene i Valestrand og Auklandshamn. Glimrende laget! Men det er noe som skurrer…

Alle foreldre som bor i utkanter, vet at barna deres ganske tidlig må venne seg til å bli fraktet på fire hjul. Fra de er nyfødte og fram til skolealder forstår barna at det å kjøre bil betyr å sitte i barnesete, bakovervendt og framovervendt, og deretter er det en periode med beltestol.

Men hva gjør vel det? Mor eller far eller en annen kjent voksenperson er jo alltid der, i bilen, sammen med barnet. Barnet blir «polstret» og sitter trygt og godt på sin plass.

Så skal barnet begynne på skolen. Spennende tid. Mye nytt. Skolebuss også. Noen barn har kjørt buss før, men alltid sammen med en kjent voksen. Ingen foreldre vil vel sette et lite barn på bussen, helt alene, uten å se til at det fremdeles er «polstret» eller uten trygt tilsyn? Barna er fremdeles små, og skal være det enda noen år til.

Og for et lite barn er verden stor der ute.

Men nå er det noen kjente folk som forteller oss at det er helt greit for små barn å kjøre buss alene når de skal att og fram på skolen. For skoleturen trenger ikke vare så lenge. Bare opptil halvannen time, for noen av de små. Og bussjåføren har ansvaret for alle barn i bussen, hele tiden, sånn at da kan bussjåføren passe på alle barna mens han/hun samtidig kjører bussen. Det går så fint, atte!

Og alle voksne som har litt kjennskap til barn, vet at uroen og rastløsheten til barn øker i takt med tiden de må sitte stille. Og det må man når man kjører buss!

Men, pytt, dette skal jo sjåføren ta seg av. Sjåføren skal jo ikke annet enn å kjøre bussen på smale veier, krokete veier, på hovedveier, i 30 km/h, i 40, i 60, i 80 km/h. Sjåføren kan jo bare følge med i speilet sitt, bakover, mens han/hun fremdeles må kjøre bussen framover.

Men det går nok fint… (helt umulig, etter mitt hode!)

Allerede nå har sjåføren pådratt seg to prikker i førerkortet, uten at sjåføren kanskje har tenkt på det. For bil er bil og buss er buss, og begge to ferdes på hjul og er ute i trafikken.

For hør hva Politiet sier, Statens vegvesen, Trygg Trafikk og NAF: 

• Det er i dag lovpålagt å sikre barn i personbil med vekttilpasset sikringsutstyr til de er 135 cm høye (ca 9-10 år) Barn skal bruke beltestol eller pute fram til denne  alderen. Når barna vokser ut av beltestolen bør de gå over til bilpute fram til de er 150 cm (ca 12 år).
• Pass på at barna ikke legger beltet under armen. Det kan føre til alvorlige indre skader ved en eventuell kollisjon. Det er også viktig at beltet ligger over hoftene, ikke magen, og strammes godt.
• Unnlater man å sikre barn under 15 år, gis det 2 prikker i førerkortet (evt. bøter i tillegg)

Hvordan ser det så ut i Skyssbussen vår, som kanskje skal frakte våre kjære elever til ny skole fra høsten av? Vi vet at sjåførene er flinke. Bussene er bra. Men hvordan er det med «polstringen» av barna våre i bussen? Sitter de forsvarlig og trygt den lange veien på bussen – etter forskriftene?

Jo, det er belter der, men de er laget for voksne! Små barn vil få den ene delen av selen opp mot halsen, den andre delen mot magen. Begge deler er veldig farlig ved en ulykke! Hvordan er det vi voksne tenker opp i mot det kjæreste vi har ?

I denne skolenedleggingsdebatten er det spesielt noen ord som går igjen: «det skal gis et opplæringstilbud for alle elever som vi skal ha i skolen, nå og i framtiden»

Det er fine ord. Men – et  barn i seg selv er 1000 ganger mer verdifullt enn et opplæringstilbud! Sikkerheten og tryggheten for våre kjære barn er det viktigste av alt! Og DERFOR er dette en av de viktige tingene  vi kjemper for når vi vil beholde våre to skoler i nærmiljøet ! For – uten trygghet blir det ingen god læring !!

Kirsten Kalstø
Valevåg