Jeg håper ikke at Valestrand oppvekstsenter og Auklandshamn skule skal være i nedleggingsstatistikken. Det er de folkevalgte som må ta stilling, skal vi ha levende og sunne bygder eller ikke.
Stadig færre skoler
Skoleåret 2009-10 var det 3068 grunnskoler i Norge. Ti år senere er tallet 2830. Det er altså 238 færre skoler i dag enn for ti år siden, noe som tilsvarer en nedgang på 8 prosent. 435 av skolene som eksisterte skoleåret 2009-10 er idag lagt ned. I samme periode har det kommet til 197 nye skoler.
I samme tiårsperiode har det blitt 20 400 flere grunnskoleelever, noe som betyr at skolene har blitt større. En grunnskole har i 2018-19 i gjennomsnitt 225 elever, som er 24 flere enn for 10 år siden.
Det er særlig de små skolene som forsvinner
De fleste skolene som legges ned, er små. I løpet av de siste ti årene har 4 av 10 av skoler med bare 1.-4. trinn blitt lagt ned. I gjennomsnitt hadde de nedlagte skolene 65 elever det siste året de var i drift. Halvparten av skolene hadde under 35 elever.
27 prosent av grunnskolene hadde færre enn 100 elever i 2018-19, en nedgang fra 34 prosent i 2009-10. Nærmere 28 000 elever har opplevd at skolen de går på har blitt lagt ned.
Størst reduksjon i de små kommunene
I småkommunene var det for 10 år siden 700 grunnskoler, mens det i dag er 550 grunnskoler. 184 av skolene som eksisterte for ti år siden er lagt ned og det har kommet 34 nye skoler. Dette betyr at det er 21 prosent færre skoler i disse kommunene enn for 10 år siden.
Denne analysen har vi definert småkommuner som kommuner med mindre enn 5000 innbyggere per 1.1.2018. Kommuner under 5000 innbyggere utgjør omtrent halvparten av landets kommuner.
Til sammenligning hadde kommuner med over 5000 innbyggere 2363 skoler for 10 år siden, mens de i dag har 2278. Nedgangen i antall skoler i disse kommunene er på omtrent 4 prosent. I disse kommunene så finnes det i dag 163 skoler som ikke eksisterte for 10 år siden samtidig som at 251 av skolene som eksisterte for 10 år siden har blitt lagt ned.
Andelen skolenedleggelser er størst i Telemark og Oppland, mens Oslo, Akershus og Aust-Agder har fått flere skoler de siste 10 årene.
Det legges i gjennomsnitt ned 55 skoler i året
Hvor mange skoler som opprettes og legges ned varierer fra år til år. Fra 2009-10 er det i gjennomsnitt lagt ned 55 skoler i året, mens det er opprettet 25 skoler i året. Det er flere skoler som er lagt ned i første halvdel av denne perioden enn i den siste, og utviklingen har flatet ut siden toppunktet i 2013-14. Ser vi på nye skoler har det vært en jevn økning i perioden, med en topp i 2015-16. Det ble lagt ned litt flere skoler i 2018-19 enn det ble i 2017-18.
Over halvparten av nye skoler er private
De siste ti årene har det kommet 80 nye offentlige og 117 nye private grunnskoler. Det betyr at 59 prosent av alle nye grunnskoler er private. Fra 2009-10 til 2011-12 ble det opprettet flere offentlige skoler enn private, men etter det har det vært en overvekt av privatskoler blant de nye skolene. 408 av de 435 skolene som har blitt nedlagt siste 10 år er offentlige.
Privatskoler
Private grunnskoler er enten friskoler som er godkjent etter friskoleloven § 2-1 eller private skoler godkjent etter opplæringsloven § 2-12.
Det er tydelig at det er kroner og ører som bestemmer Spredt bosetning gir høyere utgifter per elev i grunnskolen. Lavt elevtall per trinn og små skoler fører til høyere utgifter per elev. Også når utgifter til skyss holdes utenfor, har kommuner med små skoler høyere utgifter per elev enn kommuner med større skoler (Utdanningsdirektoratet 2017).
Det er da en stiller seg spørsmålet er dette til barnas beste eller er det lommeboka til kommunene som har det best. Jeg bare spør.
Frank Robert Aadland
Styremedlem, Helsepartiet Vestland
