Har vi et demokratisk problem i Sveio?

Til høsten har jeg bodd på Tittelsnes i 60 år. Har arbeidet i oljevirksomheten i snart 40 år, mange av disse årene med organisasjonsarbeid og ledelse på ulike nivå. Flere av dagens bedrifter og organisasjoner i vår virksomhet har egne etiske retningslinjer som blant annet er ment å ivareta medarbeiderne og medlemmene på en god måte.

En av disse retningslinjene er at ledere må  ha evne til å fange opp «svake signaler» fra sine medarbeidere, ikke bare for å sikre et godt arbeidsmiljø, like viktig er det å fange opp slike signaler i sikkerhetsarbeidet slik at utstyr og situasjoner ikke får utvikle seg i feil retning.

Når jeg sammenligner mine erfaringer med det som foregår i det politiske miljøet i Sveio i dag, stiller jeg meg spørsmålet om vi har et demokratisk problem i kommunen vår. Jeg kan ikke se at de politikerne som er for en sentralisert skolestruktur i kommunen, reagerer på «svake signaler» fra velgerne sine. Etter Trekantsambandet har det vært en positiv tilflytning til Valestrand. Effekten kunne nok vært bedre, men det sies at ca 40% av elevene på Valestrand oppvekstsenter er tilflyttere.

Om vi går tilbake til forrige kommunevalg så var det ingen partier i kommunen som synliggjorde at de ville arbeide for nedlegges av skoler. Heller ikke fra mitt parti Arbeiderpartiet, eller de såkalte utbryterne fra Høyre ble det hevdet at skolesaken skulle opp i denne perioden. Tvert i mot ble det skapt et inntrykk av at alle skolene skulle bestå i denne valgperioden.

Når nå saken allikevel er kommet opp har dette naturlig nok skapt stort engasjement og mange reaksjoner i de berørte bygdene, fordi folk i bygdene opplever å bli sviktet av noen få politikere. Vi ser stor aktivitet på sosiale medier og leserinnlegg i avisene om dette.

Det er og samlet inn mellom 1000 og 1500 underskrifter for å få beholde skolene i bygdene. Som om ikke dette er nok, har det i Valestrand blitt laget en mulighetsstudie via et prosjekt som fylkeskommunen kaller Liv og Lyst. Denne studien har anbefalinger i motsatt retning av rådmannen sitt forslag i skolesaken, for å øke bosetningen i dette området. Det er vel denne studien som skulle vært til politisk behandling og støttet av politikerne.

Når jeg nå leser innlegg fra de politikerne som vil legge ned skolene, så er ikke argumentene knyttet til demokratiske prosesser i eget parti, men egne overbevisninger og/eller den enkeltes erfaring eller mening. Det var ikke på dette grunnlaget vi valgte dere til å representere oss. Jeg var med på medlemsmøte i Arbeiderpartiet før møtet i hovedutvalget, fordi våre representanter ville høre medlemmenes syn. Flere av oss gav anbefaling om å ikke støtte rådmannens forslag.

Jeg mener at rapporten som ligger til grunn for rådmannens innstilling er ufullstendig fordi den drøfter ikke alle mulighetene i regionen. I Valestrand er det for mange kortere vei til Stord enn til Førde og Sveio. Kjøpe skoletjenester på Stord er for eksempel ikke drøftet i denne rapporten. Slike avtaler har Sveio for videregående elever til Rogaland.

Erfaringer fra andre områder som viser en verdireduksjon i boligmassen etter nedleggelse av grendeskoler er heller ikke behandlet eller drøftet. For de som mener at en grendeskole kun er en skole, så mener jeg at dette er feil fordi bruken av en grendeskole ofte er generasjons gjennomgående.

I snart to år har dette kommunestyret bestått, i flere av sakene som har vært til behandling er stemmegivningen delt 13-12, noe som kan bli resultatet i denne saken og. Jeg mener at dette ikke bare er udemokratisk, men og uansvarlig fordi dette skjer mens vi står midt i den vanskeligste situasjonen etter krigen, pandemien.

Denne pandemien er den største krisen etter andre verdenskrig. Det har både FNs generalsekretær, Tysklands forbundskansler og Norges statsminister sagt. Om en ser på anbefalingene fra FHI om å søke å unngå smitte så går flere av disse på avstand mellom folk, unngå folke-ansamlinger og for mange nærkontakter.

Rådmannen sitt forslag til skolesammenslåing går derfor i mot FHI sine anbefalinger. Det er her uansvarligheten kommer inn. Jeg mener at om vi får et pandemiutbrudd på Førde skule etter en sammenslåing av de tre grendaskolene, mens pandemien fortsatt pågår er dette fare for liv og helse. Ikke bare for barn, men og deres foreldre og familier. Hvem av politikerne vil ta på seg dette ansvaret?

Vi trenger ikke den splittelsen som denne skole saken gir i den situasjonen verden, Europa, landet, fylke, kommunen og folket nå står i. Vi trenger nå politikere som reagerer på de signalene som er gitt bra bygdene og kan samle folk på tvers av politiske skillelinjer, skole-krinser og bygder også kalt «statsmannskunst».

Alle uavhengig av politisk ståsted, krins eller bygd bør bidra til å utarbeide et «fellesprogram» slik det politiske Norge i felleskap laget etter andre verdenskrig. En slik prosess vil alle kunne bidra til, og få noe tilbake fra. Dette er nødvendig når vi etter pandemien sammen skal få samfunnet til å fungere igjen.

Det vi savner nå, er politikere som reagerer på «svake» signaler og som kan utøve «statsmannskunst» slik at vi får til et tverrpolitisk «fellesprogram» i kommunene til det beste for alle innbyggere!

Per Ove Økland
Arbeiderpartimedlem