«Det er nå skuta vår trenger en dyktig kaptein, som kan legge papirer til side og ta roret – få folket med, og ikke i mot»

Takk til Sveio sin ordfører, Linn Therese Erve, for at du tar opp problematikken som anonyme har. Det er ikke kjekt å føle at en ikke kan uttrykke seg i debatten. Spesielt når argumenter blir oversett eller bagatellisert. Mange har venner og familie på begge sider i debatten.

Jeg er en av de som er urolig, frustrert og ellers har negative følelser for det som det jobbes med i kommunen i dag. Jeg ser så mange spørsmål og så få svar. Det er offentlig uttalt at skolesaken er en sak, og bygdeutvikling en annen sak – med andre verktøy. Verktøy som vi i Sveio er gode på, er det sagt. Men hvis vi er så gode på disse verktøyene – så burde jo resultatet vist seg før skolene forsvinner? Eller har de ikke blitt tatt i bruk i distriktene enda?

Rapporten fra Telemarksforsking baserer seg på økonomi, tilstand og kapasitet. Men etter at leder i hovedutvalg oppvekst og kultur, Asle Halleraker, fremmet forslag om at overskudd skulle gå tilbake til skolevesenet – er det ikke så mye penger å spare lenger for kommunen.

Ingenting blir en suksess uten å ha en god plan! En plan for vedlikehold. En plan for lærerstruktur, en plan på transport. Rådmannen uttaler i formannskapet at en kan beregne X antall millioner på utbedring. Men når en begynner, finner en ofte ut at det er mye mer. Dette tyder for meg på en slakk og skremmende kultur når det gjelder planlegging. Det er snakk om skolebygg, ikke et forskingsprosjekt der uventede ønsker og behov plutselig dukker opp fra det fjerne.

Vi burde vite tilstanden. Og vi burde vite hva vi trenger. Det trengs god kommunikasjon med fagfolk og tett oppfølging med fagfolk for å lage en god plan. Det kreves dyktige ledere og prosjektingeniører for å gjennomføre, samt holde seg til planen. En hører om flerdelt, fådelt og i dag har vi gjerne U-delt. Men ingen forskning har etter det jeg forstår konkludert med at den ene er bedre enn den andre.

Har registrert at det i høringsbrevet er stilt spørsmål angående bygdeutvikling og generelt grunnlaget for videre eksistens. Her har kommunen svart: «Sveio kommune har ikkje empiri på kva årsaka er til at folk flyttar frå eller til kommunen».

Jeg må innrømme at eg måtte Google ordet «empiri» for å forstå betydningen. På folkemunne så sier vi «me har ikkje peiling». Men i betraktning av at så mange har spørsmål om dette, burde kanskje ledelsen i kommune skaffet seg en form for empiri på dette.

Dette får en enkelt ved å snakke med fagfolk. For eksempel meglere. De som selger boliger vet hvorfor familier bosetter seg på ulike plasser. Jeg vil tro det er en grunn til at avstand til butikk, skole og barnehage, samt tidsforbruk ved å gå, kjøre bil og kollektiv er strategisk plassert i prospekt og salgsannonser. Er det noe selgere kan, så er det å analysere kjøpere. Snakk med disse folkene – da får dere en form for empiri.

Det andre som bekymrer meg er planen. Hva er planen på skyss, utbedring eller ikke utbedring av Førde skole? Pandemihåndtering? Har lærerne hatt tid til å organisere læringsmetode når de skifter arbeidsplass? Mange skal gå fra erfaring med fådelt til flerdelt. Ligger planene klare til og tas i bruk? Og er det i det hele tatt jobb til alle de lærerne som i dag arbeider ved Auklandshamn skule og Valestrand oppvekstsenter?

Eller er det som Hollund utalte i formannskapet – at historien fra ungdomsskolen gjentar seg? Det ville vært flaut.

Skolenedleggelse er en vanskelig sak. Vanskelige saker krever mer. Å gi tilbakemelding om at alle verktøy og prosedyrer for saker er fulgt er vel og bra. Men for øvrige befolkning som rammes av dette er det bare papirer og fine ord. For vanskelige saker som dette, er muligens ikke vanlig sakshåndtering godt nok. Vanskelige saker krever dyktig lederskap innen konfliktløsing og kommunikasjon med gjeldende parter. Det er ikke vanskelig å se i sosiale media og nyhetskanaler at det nå er konflikt i Sveio kommune.

En kan lese og høre om folk som melder tilbake fra Lid at de er fornøyde. Fra andre grender hører man at de ikke er fornøyde etter skolen ble lagt ned (dette er ikke basert på empiri, men inntrykk fra kjentsfolk og sosiale media. Kan hende det finnes mange anonyme som ikke ytrer seg her også). Hva skal gjøres for å gjenta suksessen fra Lid-nedleggelsen?

Når en skal ta avgjørelser som skaper ubalanse i Maslows trekants andre og tredje ledd, vil folk reagere. Konflikt vil framprovoseres ved stillhet eller for dårlige svar. Det har nå nådd et punkt hvor vi risikerer en lang splittelse i kommunen.

Minner om at det finnes enda folk som sinte for kommunesammenslåingen på 1960-tallet. Det finnes det i 2021 enda mennesker som er bitre etter nedleggingen av Ørevik skule på 1990-tallet. Det finnes mange som er – unnskyld uttrykket – forbanna, sinte, frustrerte, søvnløse (kanskje er det ubalanse i punkt 1 i Maslows trekant?).

Sveio vurderer å skifte fra Vestland til Rogaland. Hvorfor? Er det på grunn av manglende distriktspolitikk fra fylket? Valestrands befolkning har begynt å ytre meninger om å skifte til Stord av den grunn. En distriktskommune bør gå foran med god distriktspolitikk, ellers kan vi ikke forvente annet.

Husk kjære ordfører. Det er nå skuta vår trenger en dyktig kaptein, som kan legge papirer til side og ta roret – få folket med, og ikke i mot. En kaptein som får alle til å føle seg som vinnere. Jeg har troen. Enten utfallet blir det ene eller det andre. Skuta vår er lekk i dag. Dersom lekkasjen ikke tettes så risikerer vi at den synker. En god kaptein må ha kontroll på Maslows trekant for å unngå mytteri og lynsjestemning ombord.

Med vennlig hilsen
Kristian Økland