Brannkorpsa er gode på lokale brannar – dårleg rusta for det verste

Rapporten har gått gjennom ti ulike hendingar. Dei sjekka sju ting som kan skje under fredstid, som ulike alvorlege ulykker og hendingar, og tre ulike krise- og krigsscenario. 

– Store hendingar må kunne skalerast frå lokalt til regionalt og nasjonalt nivå på ein betre måte enn i dag, seier avdelingsdirektør Johan Marius Ly i Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap (DSB).

Lokal brann

Brann- og redningsvesenet vårt fungerer godt for å handtere lokale og kortvarige hendingane i fredstid. Men kjem dei store, langvarige eller komplekse hendingar – eller krig – står vi overfor store utfordringar, ifølgje Ly.

– Vi må organiserast så samfunnet er best rigga for å handtere dei mest krevjande hendingane. Evna til å handtere store og langvarige påkjenningar må byggjast i fredstid, meiner avdelingsdirektøren.

Han viser til at klimaendringar, teknologisk utvikling, auka avhengnad av kritisk infrastruktur og eit skjerpa tryggingspolitisk bilete gjer at sannsynet aukar for alvorlege hendingar.

Brann- og redningsetaten er i dag kommunalt forankra. 

Gassutslepp

I scenarioet beskriv rapporten tre nivå for krig. Konklusjonen er at allereie ved ei tryggingspolitisk krise, så manglar vi ein tydeleg struktur for korleis brannvesenet skal styrast. Det kan gjelde til dømes hybride angrep. Vidare har brannvesenet også avgrensa føresetnad for å handtere eit avgrensa militært angrep. 

Dei er heller ikkje rusta for full krig.

For fredstid har DSB gått gjennom større hendingar som gassutslepp frå industri, brann i undersjøisk tunnel, kvikkleireskred, fleire skogbrannar samtidig og storbrann i tett trehusbusetnad.

– Scenarioa representerer ulike delar av risikobiletet, men er valde fordi dei utfordrar beredskapen på måtar som går ut over dagleg handtering, beskriv rapporten.

Til dømes ved gassutslepp trengst rask avgjerdstaking under stor uvisse. Her må mange aktørar samarbeide samtidig, men brannvesenet manglar både verktøy og fullmakter til å handtere dette godt.

Fastklemt og gravlagt

DSB har ei rekke tilrådingar til korleis brannvesenet kan forbetrast. Dei foreslår eit sterkare interkommunalt samarbeid og å opprette regionale koordinerande sjefar. Samtidig blir også foreslått eit nasjonalt system for store hendingar.

– Rapporten peikar på at mange hendingar i framtida kan overstige det lokale handlingsrommet. Ved større hendingar kan tilgjengeleg personell, materiell og leiingskapasitet raskt bli presset til det ytste. Dette stiller auka krav til regional og nasjonal samordning, og dessutan effektivt samarbeid på tvers av kommunegrenser, sektorar og forvaltningsnivå, foreslår DSB-sjefen.

Han ønskjer seg også meir nasjonale beredskapskapasitetar og beredskapsdepot.

Blant tilrådingane blir også spesiell nasjonal beredskap foreslått innan skogbrann, gass- eller kjemikalieutslepp og redde menneske som er fastklemde eller gravlagde.

Rapporten Brann- og redningsvesenet i ei ny tid er basert på hovudrapporten Nasjonale risiko- og beredskapsvurderingar for brann- og redningsvesenet.